Tilrettelegging for positivt sykenærvær på arbeidsplassen: En kvalitativ studie av ansattes og lederes opplevelse av tilrettelegging for positivt sykenærvær

Abstract

Den tradisjonelle sykefraværsforskningen har i stor grad omhandlet årsaker til fravær. En nyere debatt viser til tema som sykenærvær og tilrettelegging på arbeidsplassen. Formålet med denne studien har vært å få økt kunnskap om og en dypere innsikt i fenomenet sykenærvær. Det ble sett på hvordan det kunne tilrettelegges for positivt sykenærvær for å forhindre nærværspress hos ansatte på arbeidsplassen, samt hvilke konsekvenser en kunne forvente seg å finne av tilrettelagt arbeid for positivt sykefravær. Studien tok utgangspunkt i 12 kvalitative forskningsintervju, der grounded theory ble fulgt metodologisk. Videre fulgte dataanalysen og kodingsprosessen Charmaz’ (2006) praksis for koding. Charmaz (2006) skiller mellom åpen, fokusert, aksial og teoretisk koding. Gjennom analysearbeidet utkrystalliserte det seg 21 konsepter som ble delt inn i fire kategorier. De fire kategoriene ble kalt nærværsfaktorer, synlighet, faktorer for positivt sykenærvær og konsekvenser av tilrettelagt arbeid. Tilrettelagt sykenærvær ble sett på som en mestringsstrategi, der en kunne oppleve en forbedring i helsetilstand, økt produktivitet og effektivitet, tilførte ressurser, samt affektiv tilhørighet og lojalitet til selskapet. For å tilrettelegge på en best mulig måte ble kunnskap hos ledelse, oppfølging av ansatte, godt definerte arbeidsoppgaver, samt åpen og god kommunikasjon mellom partene trukket frem som viktige faktorer. På samme måte ble viktigheten av synlige ansatte vektlagt. Det vil være et behov for ytterlige studier som omhandler konsekvenser av langvarig nærværspress, forhold som går på dilemmaet mellom den enkelte ansattes ansvarsfølelse og rehabilitering, samt hvordan en høykompetansebedrift kan ta vare på sine ansatte og beholde disse.