Deltakelse i Birkebeinerrittet som et helsefremmende tiltak på arbeidsplassen: Hva kan predikere deltakelse og hvordan oppfatter de ansatte tiltaket
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/270945Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykologi [3143]
Sammendrag
De siste årene har fysisk aktivitet og trening på arbeidsplassen blitt mer og mer populært, og flere bedrifter tilrettelegger og motiverer slik at de ansatte skal ha mulighet til å bli i bedre fysisk form. Parallelt med dette er det mange bedrifter som velger å delta i store idrettskonkurranser, som Birkebeinerrittet, og på den måten motivere de ansatte til fysisk aktivitet. Samtidig hevder flere at denne deltakelsen også skaper bedre samhold på arbeidsplassen.
Formålet med denne studien var å se nærmere på en bedrift der en stor andel av de ansatte har deltatt i Birkebeinerrittet, med støtte fra bedriften. Hva skiller de som velger å delta, fra de som ikke velger å delta? Denne studien er basert på selvrapporterte spørreskjema fra 81 ansatte i en stor norsk bedrift, der opp mot en fjerdedel av de ansatte har deltatt i Birkebeinerrittet. I underkant av 45% av respondentene oppgav at de hadde deltatt i Birkebeinerrittet i løpet av de siste fem årene. Deltakelse i Birkebeinerrittet ble brukt som avhengig variabel i en logistisk regresjonsanalyse. Resultatene viste at innad i bedriften kan deltakelse i Birkebeinerrittet best predikeres ut fra utdanningsnivå (odds ratio .41), fysisk aktivitetsnivå (odds ratio 3.25) og negative sosiale relasjoner (odds ratio 4.86). Flere faktorer kan ligge til grunn for disse resultatene, blant annet gruppepress og personlighetstrekk. I tillegg til den logistiske regresjonsanalysen ble det gjennomført uavhengige t-tester, der deltakerne og ikke-deltakerne i Birkebeinerrittet ble sammenlignet ut fra besvarelser på spesifikke spørsmål knyttet til bedriftens deltakelse i Birkebeinerrittet. Resultatene her viste at de som selv hadde deltatt i Birkebeinerrittet i større grad hadde opplevd positive følger knyttet til dette, enn de som ikke hadde deltatt. De positive følgene dreide seg blant annet om bedre samhold, arbeidsinnsats og motivasjon til fysisk aktivitet. På bakgrunn av dette kan det tyde på at flere lavterskeltilbud og andre aktivitetstilbud kan være hensiktsmessig, når det gjelder å motivere hele arbeidsstokken til mer fysisk aktivitet.