Bruk av tolk i psykoterapi med flyktningpasienter: muligheter og utfordringer

Abstract

Norge tar imot flere tusen flyktninger hvert år. Flyktninger i eksil har en forhøyet risiko for å utvikle psykiske forstyrrelser. De har rett til å motta psykisk helsehjelp, men ofte vil en språklig barriere forhindrer en effektiv kommunikasjon mellom pasient og terapeut. Tolker benyttes da for å gjøre psykoterapeutiske samtaler mulige. Begrepene tolk og tolkning blir ulikt forstått blant forskjellige faggrupper. Hvordan tolkens rolle blir definert vil også få betydning for hva som kan forventes av tolken i en tolkesituasjon. Det er viktig at terapeuten har kjennskap til hva bruk av tolk innebærer og hva man kan forvente av en tolk. Tolken bør dessuten ha kjennskap til psykoterapi og hva som ofte kjennetegner flyktningpasienter.

Bruk av tolk i psykoterapi med flyktningpasienter gjør at en ordinær terapeut-pasient-dyade utvides til en terapeut-tolk-pasient-triade. I denne triaden skal det bygges og pleies tre allianser: mellom terapeut-pasient, pasient-tolk og terapeut-tolk.

Oppgaven ser på hvordan byggingen av allianse påvirkes ved bruk av tolk i psykoterapi med flyktningpasienter, samt muligheter og utfordringer i forhold til alliansebygging når en tolk er involvert i pasientsamtalen. Mye tyder på at tolken spiller en stor rolle i byggingen av allianse i triaden, såvel som en fasilitator av kommunikasjonen mellom partene.