Mestringstro ved arbeidsplassen

Abstract

Denne studien ønsker å se på hvordan individets tro på egen mestring blir påvirket på arbeidsplassen. Her måles den enkeltes oppfattning av lederens tro på egen mestring og hvordan en oppfatter bedriftens kollektive mestring som mulige prediktorer i arbeidssammenheng. Generell mestring av motstandsdyktighet vil her bli kontrollert for. Disse målene på egen mestringstro ses i sammenheng med individets egen tro på mestring av arbeid og av subjektive helseplager. Tro på egen mestring måles ut fra Banduras (Bandura, 1977) teori om self-efficacy (mestringstro) på to måter: arbeid og subjektive helseplager som her anses som to sentrale men forskjellige typer mestringstro i arbeidssammenheng. Mestringstro av arbeid ses på som en viktig indikator da det kan relateres til hvordan man mestrer i sitt arbeid. Egen mestringstro av subjektive helseplager ses på som en viktig faktor for om arbeidstakeren er tilstede på arbeid, og i hvilken grad personen evner å utføre sine arbeidsoppgaver til tross for eventuelle helseplager. Alle målene i denne studien er subjektive da man antar at det som påvirker individet mest er det den enkelte oppfatter. Bedriftens kollektive nivå måles ved individets opplevelse av dette for å kunne si noe om hvilken effekt dette nivået har på individet i arbeidssammenheng. Egen mestringstro av motstandsdyktighet er et generelt individspesifikt mål som man antar vil ha betydelig effekt, ved at det har nær sammenheng med begrepet resillience (Hamill, 2003). Av den grunn vil denne variabelen fungere som en kontrollvariabel. Studien belyser den enkeltes oppfattning av mestringstro for å kunne si noe om hva som påvirker personen i arbeidssammenheng. Utvalget besto av 387 respondenter fra en offentlig norsk bedrift. Det ble benyttet multiple regresjonsanalyser i analysene. Resultatene viste en positiv sammenheng mellom individets opplevelse av leders mestringstro, individets opplevelse av den kollektive mestringstro og egen mestringstro av motstandsdyktighet relatert til individets mestringstro av arbeid. Delvis de samme sammenhengene ble funnet ved mestringstro av subjektive helseplager som avhengig variabel. Her var det en positiv sammenheng mellom individets mestringstro av subjektive helseplager og opplevelse av egen mestringstro av motstandsdyktighet og av leders mestringstro . Individets opplevelse av kollektiv mestringstro var ikke signifikant. Resultatene viser at en kan øke den ansattes mestringstro av arbeid både ved å øke opplevelsen av lederens mestringstro og ved å øke opplevelsen av organisasjonens kollektive mestringstro. Mestringstro av subjektive helseplager kan økes på samme måte men her er det sett ut i fra denne studien ikke mulig å øke denne vesentlig ved å øke den kollektive mestringstro.