| dc.description.abstract | Underholdningsidrettens norske tilskuere
Avhandlingen bygger på en forståelse av alle tilskuere på idrettsarrangement som konsumenter (Crawford, 2004; Sandvoss; 2003). Det betyr ikke at vi skal tenke på tilskuere på idrettsarrangement som en ensartet gruppe. Tvert i mot søker avhandlingen å gi et nyansert bilde av hvem tilskuerne er og hvordan og hvorfor de konsumerer idrett. Idrettens tilskuere har fått oppmerksomhet innenfor en rekke teoretiske tradisjoner, og de fem artiklene som inngår i avhandlingen er publisert i tidsskrift innen sosiologi, sosialpsykologi og populærkultur. Ulike teoretiske perspektiv bidrar til å forstå konsum av idrett fra flere vinkler, noe som anses som nødvendig for å nå det overordnede målet med avhandlingen; å gi dypere innsikt i tilskuernes konsummønstre, motiver og identifikasjon. De sentrale problemstillingene i avhandlingen krever utvalg av tilskuere som faktisk er til stede på idrettsarrangement. Data er samlet inn ved bruk av spørreskjema på sju ulike arrangement, inkludert basketball, fotball og skihopp. Avhandlingen inneholder fire empiriske artikler og en teoretisk artikkel. Artikkel I kartlegger konsummønstre i forhold til sosial bakgrunn på tvers av ulike idretter. Artikkel II definerer begrepet underholdningsidrett og undersøker viktigheten av ulike motiver for å konsumere underholdningsidrett. Artikkel III undersøker forholdet mellom motiver, identifikasjon, og direkte- og indirekte konsum av idrett. Artikkel IV sammenligner hvordan tilskuere på regionale og internasjonale fotballkamper identifiserer seg med sitt favorittlag. Artikkel V utdyper forståelsen av idrett som en spesiell form for underholdning med spesifikke karakteristika, og diskuterer hvordan kategoriseringen av tilskuere bidrar til å opprettholde en binær forståelse av fan/ikke-fan, og dermed bidrar til opplevelsen av fotball som underholdning. Fem hovedfunn trekkes frem. En, sosial klasse er en dårlig indikator på hvilken type idrett tilskuere konsumerer. Likevel konsumeres idrett ulikt med hensyn til sosial bakgrunn, på en måte som støtter forståelsen av tilskuere med høyere utdanning som kulturelle alt-etere (omnivore-thesis). To, sosiale motiver og spennings motiver er stabile begreper på tvers av idretter. Viktigheten av ulike motiv varierer som følge av kjønn, alder og utdanning innenfor samme idrett, og på tvers av ulike idretter. Tre, sammenlignet med sosiale motiver forklarer spennings motiver mer av tilskuernes identifikasjon med et lag og omfanget av direkte og indirekte konsum av idrett. Fire, i tråd med sosial identitetsteori og sosial kategoriseringsteori blir ulike identiteter aktivert av ulike kontekster. Mekanismen bidrar til å forklare reduserte kontraster mellom tilskuere som holder med samme lag, og hvorfor kvinnelige tilskuere distanserer seg fra det norske landslaget. Til slutt, fotballtilskuere og fotballskribenter er del av et sammensatt (diffused) publikum, som gjennom fokus på kategorisering av tilskuere bidrar til en utvikling der fotball i større grad blir konsumert som underholdning. Avhandlingen argumenterer for at idrett er en spesiell form for underholdning med karakteristiske trekk. Tilskuere uten høyere utdanning konsumerer mer idrett og identifiserer seg sterkere med sitt favorittlag sammenlignet med tilskuere som har høyere utdanning. Underholdningsidrett konsumeres dermed ulikt i forhold til sosial bakgrunn, fungerer som kulturell kapital, og er i samsvar med forståelsen av høyt utdannede tilskuere som kulturelle alt-etere. Spenningsmotiver har en relativ sterk indirekte effekt på konsum gjennom tilskuernes identifikasjon med sitt favorittlag. Identifikasjon med utøvere og lag er dermed viktig for å oppleve spenning på en måte som påvirker tilskuernes atferd. Identifikasjon aktiveres av kontekst og bidrar til reduserte kontraster mellom tilskuere som holder med samme lag, noe som gjør det vanskelig å skille mellom hvem som er fan og hvem som ikke er det. Gjennom å skape en bredere forståelse av tilskuere enn det som ligger i en avgrensing mellom fan og ikke- fan, bidrar avhandlingen til å forstå tilskuere som deltakere i mange ulike praksiser med ulik grad av involvering. | nb_NO |
