Mellom selvkontroll og sosial kontroll: En uttesting av den generelle teorien for kriminalitet på ungdom

Abstract

In ”A general theory of crime”, Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) presented a theory that criticised the prevailing sociological, psychological, biological and economical models of criminality. They presented an argument in favour of examining the actual definition of criminality instead of criminals, and ended up with “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”.

Consequently, in this theory, most criminal actions are regarded as the result of a drive to attain immediate and short-term fulfillment, and consist of spontaneous, risky actions that the perpetrators often find stimulating, but which require little or no planning. Criminality is thus linked to general antisocial behaviour through sharing the same criteria, rather than regarded as a set of distinct behaviours, each with their own motivation.

This has important consequences for the study of criminality. Due to the inability of modern positivism to explain generally known and accepted facts about criminality, Gottfredson and Hirschi argued that if we left this substantive positivism we would gain a more accurate description of criminality. They isolated two important factors for criminal behaviour: a. low selfcontrol and b. opportunity. Additionally they found a third factor, gender, which they attributed to differences in parenting styles.

Using data from the New Bergen-project (1997-1999), where several of the variables in this project deal with low self-control, opportunity and contain demographic data such as gender and age, it was possible to test the general theory of crime empirically. It was decided to test for whether or not low self-control is a predictor for antisocial and criminal behaviour independent of other facts such as sex, age, opportunity and being friends with antisocial people. Additionally we looked into whether or not the effect of low self-control on antisocial and criminal behaviour is moderated by opportunity. Finally, these findings are discussed in light of findings in criminality among people who are diagnosed with ADHD.

I “A general theory of crime”, presenterte Michael R. Gottfredson and Travis Hirschi (1990) en teori som kritiserte de rådende sosiologiske, psykologiske, biologiske og økonomiske modellene for kriminalitet. De mente at man måtte se kritisk på definisjonen til kriminalitet i stedet for kriminelle og endte med definisjonen” “acts of force or fraud undertaken in pursuit of self-interest”.

Dermed blir kriminelle handlinger ansett som resultatet av søkenen etter øyeblikkelig og kortsiktig tilfredstillelse og består av risikofylte, spontane handlinger som utøverne ofte finner stimulerende. Dermed knyttes kriminalitet derfor opp mot generell antisosial atferd siden de deler de samme kriteriene.

Dette har en del viktige konsekvenser for studiet av kriminalitet. Gottfredson og Hirschi mente at de greide å isolere to viktige faktorer for kriminell atferd: lav selvkontroll og mulighet. I tillegg fant de en tredje factor, kjønn, som de forsøksvis forklarer med forskjeller i oppdragelsesstil mellom gutter og jenter.

Jeg brukte data fra det Nye Bergensprosjektet (1997-1999), hvor flere av variablene i dette prosjektet berører lav selvkontroll, mulighet og inneholder relevante demografiske data som kjønn og alder. Dette gjorde det mulig å teste den generelle teorien for kriminalitet empirisk. Det ble derfor forsøkt å teste hvorvidt lav selvkontroll er en predictor for antisocial og kriminell atferd uavhengig av andre faktorer som kjønn, alder, mulighet og vennskap med antisosiale venner på antisosial og kriminell atferd. I tillegg så jeg på hvorvidt lav selvkontroll sin effekt på antisosial og kriminell atferd modereres av mulighet. Endelig så ble disse funnene problematisert ved å diskutere dem opp mot funn i kriminalitet blant mennesker som er diagnostisert med ADHD og de biologiske implikasjonene dette har får vår forståelse av begrepet lav selvkontroll.