| dc.description.abstract | I følge den Amerikanske Psykiatriforening (APA, 2009) er både kognitiv atferdsterapi og psykofarmakologisk behandling anbefalt ved panikklidelse. Likevel blir ikke alle pasientene friske av disse behandlingene, og mange får tilbakefall (Craske & Barlow, 2008; Roth & Fonagy, 2005). Både epidemiologiske studier (Kessler et al., 1994; Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001) og behandlingsstudier (Allen et al., 2010; Brown, Antony & Barlow, 1995) viser dessuten at pasienter med panikklidelse ofte har komorbide psykiske lidelser, hvilket representerer utfordringer i valg av behandling. Denne oppgaven er en kritisk gjennomgang av psykologisk konseptualisering og behandling av panikklidelse, med fokus på utfordringer ved komorbiditet. Sentralt er her spørsmålet om behandling kan forbedres gjennom å inkludere flere intervensjoner enn bare avkreftelse av kognitive feilfortolkninger av kroppslige fornemmelser (Milrod, Busch, Cooper & Shapiro, 1997). Det er i hovedsak tre alternativ til tradisjonell kognitiv atferdsterapi ved panikklidelse. Det første alternativet er panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi (PFPP; Milrod et al., 1997), som argumenterer for at lidelsen opprettholdes av underliggende konflikter relatert til avhengighet og autonomi, som igjen påvirker opplevelse og uttrykk av følelser. Det andre alternativet er metakognitiv terapi (Wells, 2009), som argumenterer for at lidelsen opprettholdes av bekymringer og trusselmonitorering av kroppslige symptomer. Et tredje alternativ er en transdiagnostisk tilnærming (Mansell, Harvey, Watkins & Shafran, 2009), som særlig kan være relevant ved komorbiditet. Det konkluderes med at disse konseptualiseringene og behandlingene ikke nødvendigvis er i konflikt med hverandre, og at det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig å integrere dem. Behandlingene kan ha varierende effekt når panikklidelse er komorbid med forskjellige psykiske lidelser. Det er behov for forskning som sammenligner disse forskjellige behandlingene, og særlig deres komponenter, opp mot hverandre. Det er også behov for studier med lenger oppfølging og flere utfallsmål enn kun symptomreduksjon. | nb_NO |
