Sinne i kontekst: Hvordan sinne kan føre til mestring i stressede situasjoner

Abstract

Denne undersøkelsen stiller spørsmål om sinne vil føre til mestring i stressende situasjoner.

Oppgaven tar utgangspunkt i en forståelse av at emosjoner påvirker tre ulike komponenter, henholdsvis atferd, følelser og vurderinger. Disse tre teoretiske perspektivene er utgangspunkt for å diskutere hva som skjer når vi er sinte. Teorier om atferdstendenser viser både at sinne fører til bestemte måter å reagere på, for eksempel aggressiv atferd, og at sinne fører til en endret målsetting. Teorier om følelser viser at vi både kan regulere sinne ned, samt utsette en slik regulering hvis situasjonen krever det. Teorier om vurderingstendenser viser at sinne kan forstås som bestemte måter å vurdere en situasjon på. Samtidig kan sinne forstås som en generell mestringsevne. Undersøkelsen stiller derfor spørsmål om sinne må sees som en endret målsetting og generell mestringsevne der beslutninger tilpasses situasjon og kontekst, eller om sinne fører til en bestemt måte å vurdere og handle på, uavhengig av situasjon og kontekst.

For å undersøke dette brukes et eksperimentelt design med kontrollgruppe. Først blir elever ved Luftkrigsskolen og Heimevernets Befalsskole manipulert gjennom en øvelse for å skape sinne. Deretter gjennomfører de en øvelse i en skytesimulator der de skal sikre en makker som sjekker kjøretøy. Her må de vise offensiv atferd for å løse oppgaven. Dette utgjør eksperiment 1 i undersøkelsen. I den neste øvelsen må de vise defensiv atferd for å løse oppgaven, og dette utgjør eksperiment 2. I tillegg må de forholde seg til de engasjementsregler som gjelder for bruk av våpenmakt. Hypotesen i undersøkelsen er at sinne fører til mestring. Dette blir delvis bekreftet når eksperimentgruppen mestrer bedre i skytesimulatoren enn kontrollgruppen. Unntaket er engasjementsregler der sinne ikke ser ut til å ha noen effekt. Resultatene diskuteres i et faglig- og metodisk perspektiv. Det faglige perspektivet diskuterer først om sinne bør betraktes som en mestringsorientering eller en handlingsorientering. Deretter diskuteres det om sinne har ulik effekt avhengig av intensitet og til slutt om hvorfor sinne kan komme til uttrykk i stressende situasjoner og eventuelt hva som karakteriserer slike situasjoner.