Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKvello, Øyvindnb_NO
dc.contributor.authorSteen, Heidinb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:42:10Z
dc.date.available2014-12-19T14:42:10Z
dc.date.created2011-11-01nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier453165nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270730
dc.description.abstractMålet med denne hovedoppgaven er å diskutere innholdet i begrepet utbrenthet og om begrepet har verdi som betegnelse på et distinkt og avgrenset fenomen, samt å undersøke hvordan begrepet er relatert til jobbengasjement. Problemstillingene er behandlet i en teoretisk fremstilling basert på litteratursøk. Det kan konkluderes med at kjernekomponenten i utbrenthet er utmattelse. Karaktertrekk som er positivt relatert til utbrenthet er nevrotisissme, (Zellars, Perrewe, Hochwarter og Anderson, 2006), og demografiske forskjeller som alder, kjønn og er vist å ha en sammenheng med begrepet (Saksvik og Nytrø, 2009). Den definisjonen som har vært mest brukt i forskningen er en trekomponentmodell (Maslach, 1993), men som er kritisert fra flere hold. Hallsten, Josephson og Torgén (2005) representerer et prosessuelt syn på utbrenthet og fremmer en definisjon basert på en antatt etiologi som gir et presist konstrukt og som utgjør et godt grunnlag for tilpassede intervensjoner. Når det gjelder forebygging av utbrenthet på organisasjonsnivå, vil det i følge kontrollmodellene være mest hensiktsmessig å skape en arbeidssituasjon hvor både jobbkravene og jobbkontrollen er høy, med moderering ved sosial støtte (Matthiesen, 2002). Ut i fra COR modellen, vil tap eller trussel om tap av ressurser utgjøre en større risikofaktor, enn det å få tilgang til flere ressurser vil ha en positiv virkning (Hobfoll, 1989). I ressursmodellene innebærer forebygging av utbrenthet endring i jobbkrav, mens en økning i jobbressurser vil virke beskyttende og føre til økt engasjement. Personlige ressurser forklarer mer av variansen i jobbengasjement enn jobbressurser (Xanthopoulou, Bakker, Demerouti og Schaufeli, 2007). Hvis jobbkrav differensieres i jobbkrav som hindringer eller jobbkrav som utfordringer, finner man at utfordringer fremmer og hindringer hemmer engasjement (Crawford, LePine og Rich, 2010). Mhp utbrenthet og jobbengasjement, konkluderes det med at engasjement og utbrenthet bør defineres som to distinkte konstrukt og ikke som to motpoler i et kontinuum (Hallberg og Schaufeli, 2006; Richardsen og Martinussen, 2008; Crawford et al., 2010).nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleBrenne, brenne ut - få gnisten tilbake: Hva er utbrenthet og hvordan er begrepet relatert til jobbengasjement?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber76nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel