Fødselsdepresjonsbehandling: Hvordan hjelpe både mor og barn

Abstract

Fødselsdepresjon rammer ikke kun mødre, men også etter hvert de nyfødte barna i form av kognitive, emosjonelle og/eller atferdsproblemer. Behandling av fødselsdepresjon burde derfor ha som mål å både redusere mors depresjonssymptomer og barnets problemer. Forskning viser derimot at behandlingen av mors fødselsdepresjonssymptomer alene ikke er tilstrekkelig til å endre de negative konsekvensene lidelsen har ført til hos barna. Oppgaven undersøker hvordan man best mulig kan behandle fødselsdepresjon slik at det gir positive resultater for mor og barn. Dette gjøres gjennom en kritisk gjennomgang av både behandlingsforskning av fødselsdepresjon, forskning på mekanismer som bidrar i overføringen av mors fødselsdepresjon til barnets utviklingsproblemer og generell forskning på tidlige foreldre-barn-intervensjoner. Oppgaven konkluderer med at behandling burde inkludere både behandling av mors symptomer og mor-barn-relasjonen, og gir anbefalinger om hva fødselsdepresjonsbehandling burde inneholde. En praktisk implikasjon av konklusjonen er at behandlingen av fødselsdepresjon krever fagpersonell med kunnskap fra barne- og voksenklinisk psykologi. Det krever også tett samarbeid mellom ulike instanser, og i tillegg vil det være nødvendig for instansene å ha fagpersoner med spesifikk kunnskap om deprimerte spedbarnsmødre og barns spesielle behov ved slike tilfeller. Videre forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte konklusjonene.