Studenters bruk av konstuktive og destruktive konflikthåndteringsstrategier: Analyser av homogene subgrupper

Abstract

Denne studiens overordnede tema er parkonflikter og konflikthåndteringsstrategier. Konflikter i parforholdet er noe de aller fleste har erfaring med, og de oppstår sjelden uten grunn. Selv om konflikter er en naturlig del av mellommenneskelige relasjoner, og det er allment kjent hvordan de helst bør håndteres, viser dette seg i praksis å være langt fra lett. Omfattende forskning har gitt oss et bilde av hvem som i all hovedsak benytter seg av de fysiske aggresjonsstrategiene og konsekvensene av disse. Konflikter er imidlertid ikke synonymt med destruktivitet, og det er derfor også viktig at man retter fokuset mot de parene som mestrer konflikter på en konstruktiv måte. I den sammenheng er det også nødvendig å definere hva som ligger i begrepet konstruktive konflikthåndteringsstrategier, og samtidig kartlegge hvem disse parene er. Finnes det visse demografiske fellestrekk og andre kjennetegn, og i hvilken grad samsvarer dette med tidligere forskning på konflikter og konflikthåndteringsstrategier?

Studien er basert på en undersøkelse som ble gjennomført på unge studenter i Trondheim våren 2002 og høsten 2004. Datasettet er imidlertid håndtert på en annen måte ved at hovedfokuset i denne studien primært er rettet mot de konstruktive formene for konflikthåndtering, og hva som kjennetegner de parene som benytter seg av disse. Måleinstrumentet som datasettet er basert på er det velkjente CTS2 som er utviklet av Murray A. Straus og hans kollegaer. Måleinstrumentet kartlegger omfanget og frekvensen av 37 ulike konflikthåndteringsstrategier, hvorav de aller fleste er destruktive.

For å undersøke hvorvidt en kunne samle respondentene inn i ulike homogene grupperinger basert på anvendte konflikthåndteringsstrategier, ble en klyngeanalyse anvendt. Deretter ble beskrivende analyser benyttet for å kartlegge de ulike grupperingenes demografiske fellestrekk. Studien avdekket ingen spesifikke kjennetegn ved parene i de ulike gruppene. Mulige forklaringer på dette drøftes, i likhet med forhold som kan bidra til å forstå det eksisterende sosiale problemet med partnervold og økende antall samlivsbrudd. Avslutningsvis diskuteres ulike tiltak som kan bidra til økt kunnskap om og bruk av konstruktive konflikthåndteringsstrategier for å forebygge samlivsbrudd og partnervold.