Det nye vi - en psykologisk analyse av mekanismene bak fellesskapsopplevelse

Abstract

Oppgaven har satt som mål å forsøke å se om en evolusjonspsykologisk analyse av mekanismene bak fellesskapsopplevelse kan anvendes for å forstå noen av de utfordringene som knytter seg til det å ha fellesskapsopplevelse innenfor Norges grenser, tatt i betraktning at Norge blir et stadig mer mulikulturelt og pluralistisk samfunn. Det har ledet fram til en utforskning av samarbeidets adaptive verdi og hvordan det for en art som samarbeider ekstensivt er utviklet mekanismer som skal imøtekomme et sentralt adaptivt problem i forhold til dette; faren for å bli utsatt for antisosialitet som svik, snyt eller bedrag. Konkret rammer disse begrepene inn atferder som senker den ytende parts fitness, mens at den øker bedragerens. Dette er også selve grunnen til at samarbeid i utgangspunktet er sett på som en underfundighet av evolusjonsbiologer.

Trivers (1971) lanserte en teoretisk løsning som forenklet handler om hvordan den adaptive verdi knytter seg til gjensidighet. Innenfor gjensidighetsrammen har det oppstått mentale mekanismer hvis mål er å initiere og ivareta samarbeidsrelasjoner, samt reagere overfor tilfeller der man blir utsatt for snyt. Følelsene spiller en sentral rolle i reaksjonsformene som kommer som resultat av bearbeiding av informasjon fra det sosiale miljø.

Mennesker har VBF overfor de menneskene de samhandler med, samt for den gruppen de betrakter seg som en del av. Konkret handler det om hvor mye av sin egen velferd man er villig til å gi avkall på for fordeler for gruppen. I tilknytning til dette er det kart at i det moderne samfunn kan mennesker innenfor samme nasjon ha ulike gruppetilhørigheter, som ikke kun er undergrupperinger av de nasjonen rammer inn, men som står i direkte konflikt med dette i hvert enkelts sinn. Ubevisst kan det tenkes at mennesker har sine indre reguleringsvariable stilt inn overfor andre abstrakte overordnete gruppetilhørigheter enn den nasjonen rammer inn.

 Bildet kompliseres ytterligere av at det eksisterer en viss diskontinuitet mellom nåtidsmiljøet og miljøet mennekset er tilpasset til. I den moderne verden gir for eksempel menneksers tendens til stereotyping seg utslag i fordommer overfor mennekser som tilhører andre sosiale grupperinger. Stereotypier kan bygges opp og forsterkes av språk. Språket er en viktig faktor i likningen da språket gjør det mulig å utveksle informasjon, i en globalisert verden gjennom internett i større grad enn noengang før. Det betyr at vi møter tematikk i media som i fortidsmiljøet ville vært relevant for adaptive problem og som derfor er kompatible med de følelsessystemene våre er ment å reagere på. Dette skjer selv om vi blir møtt med tematikken sittende ved kjøkkenbordet foran en avis.

Konseptet om VBF har vist seg å avdekke sentrale aspekter som er med på å kaste lys over utfordringene knyttet til fellesskapsopplevelse. Især når en tar i betrakting at mennesker opererer med ubevisste kataloger over hvor fellesskapets grenser er trukket opp.