Er bekymring en adapsjon: Bekymring, fargegjenkjenning og ulykker sett i eit Evolusjonspsykologisk paradigme

Abstract

Oppgåva tar for seg i kva grad bekymring er å rekne som ein adapsjon eller ikkje. Tidlegare empiri og forsking på Generalisert Angstlidelse, bekymring, Environment of Evolutionairy Adaptedness, Evolusjonspsykologi og Young Male Syndrome vert beskrive. Totalt 848 respondentar (49,6% kvinner, 47,2% menn) i alderen 18-47år deltok i ein 3-delt spørreundersøkelse om ulykker, bekymring/angst og faregjenkjenning. For å kartlegge respondentanes evne til faregjenkjenning brukte vi sjølvgenererte Wason Selection Tasks. Det vart delvis funne at personar som bekymrar seg mykje hadde vore utsatt for færre ulykker, hovudsakleg "mjuke" ulykker, enn dei som bekymra seg lite. Dette funnet støtta vår hypotese. Det vart ikkje funne at dei som bekymra seg mykje var flinkare på faregjenkjenning. Her vart det funne eit signifikant negativt resultat. Det vart funne kjønnsforskjellar i grad av bekymring, noko som er i samsvar med tidlegare forsking. Det vart ikkje funne at menn hadde vore utsatt for fleire ulykker enn kvinner, noko som motstrider tidlegare forsking. Ulike forklaringsmodellar vert drøfta, mellom anna toleranse for usikkerheit, graden av funksjonsnedsetting hos personar som skårar høgt på bekymring, tidlegare forsking på informasjonsprosessering og i kva grad bekymring er ein adapsjon. Potensielt tidspress på respondentane, sub-optimalt ulykkes- og faregjenkjenningsmål og karakteristikkar ved utvalget vert drøfta som moglege årsaker til resultata.