| dc.description.abstract | Mottakere av sosialhjelp får i liten grad tilbud om tiltak som fokuserer på å styrke sosialpsykologiske forhold som deres selvfølelse, fellesskapsfølelse og personlige sosiale nettverk. Skal man hjelpe denne gruppen med å skape ønskede endringer i deres livssituasjon, er ikke økonomisk bistand til å dekke daglige utgifter og hjelp med materielle forhold som bolig og liknende, tilstrekkelig. Sosial støtte har en grundig dokumentert positiv virkning på psykisk helse. Tiltak som bedrer relasjonene til mennesker som er viktige for en, og som mobiliserer nettverket til å gi sosial støtte, kan styrke selvfølelsen, følelse av tilhørighet og fellesskap, og handlekraft. På den måten kan sosiale og psykologiske ressurser mobiliseres som gjør at mottakere av sosialhjelp lettere kan skape endringer i sin livssituasjon. Denne kunnskapen til tross, bruk av nettverksintervensjoner er i liten grad anvendt i sosialtjenestens førstelinjetjeneste. En målsetting med denne studien er å undersøke hvordan mottakere av sosialhjelp opplever å delta på en nettverksintervensjon, kalt ”nettverksråd”.
Nettverksråd er et tiltak hentet fra barnevernet, hvor barnet er i sentrum for intervensjonen (der omtalt som familieråd). Få studier har undersøkt hvordan nettverksråd virker med voksne som hovedpersoner. En annen målsetting med denne studien er derfor å undersøke hvordan tiltaket fungerer, og hvilke sosialpsykologiske prosesser som kan forklare gevinster/endringer som følge av tiltaket. En tredje målsetting med studien er å utforske, og eventuelt utvide, den teoretiske forståelsesrammen for dette tiltaket.
Studien er basert på intervjuer med 15 personer som har holdt nettverksråd, hvorav seks av disse ble intervjuet på to tidspunkter. I tillegg ble fem nettverksråd observert. Analysen er gjort med en grounded theory-tilnærming.
Et av hovedfunnene er at å få bedre kontakt med familie/venner, og å gjenopprette kontakt med tapte nettverksforbindelser var viktige motivasjonsfaktorer, og også det viktigste resultatet av nettverksråd for informantene. En sosialpsykologisk ”mekanisme” i nettverksråd er spesielt utveksling av anerkjennende støtte. Denne type støtte handler om at andre viser respekt, lytter til og viser interesse for det som blir sagt. Slik anerkjennelse har stor betydning for menneskers egenverd, og jeg argumenterer i denne avhandling for at nettverksråd kan styrke hovedpersonenes egenverd. Et annet funn fra studien er at nettverksråd, med sitt strukturelle rammeverk for gjennomføring, understøtter en dialogisk og støttende kommunikasjon mellom hovedpersonene og nettverket som gjør at informantene føler seg respektert og lyttet til, og at relasjonene til familie/venner blir bedre.
Studien viser at en annen viktig sosialpsykologisk prosess som fant sted for hovedpersonene, gjennom den sosiale støtten nettverket ga, var bevegelsen fra ensomhet til opplevelse av ikke lenger å stå alene. Nettverksråd genererte styrket fellesskapsfølelse og tilhørighet med deres private sosiale nettverk. Både tilhørighet og egenverd er prediktorer for psykisk helse, og styrking av disse følelsene kan forklare hvorfor nettverksråd har positiv effekt på psykiske helse på kort sikt.
Gjennom nettverksråd grep informantene aktivt tak i problemer de ønsket en endring på. Ved egen innsats og nettverkets støtte oppnådde de fleste ønskede endringer, både praktisk og relasjonelt. Studien viser at styrket mestringstro (self-efficacy) og handlekraft (agency) er sannsynlige psykologiske resultater av å holde nettverksråd.
Nettverksråd har potensial til å styrke relasjonelle og psykologiske ressurser blant mottakere av sosialhjelp, noe som er av avgjørende betydning for at sosialhjelp skal føre til endringer i brukernes liv. Gjennom styrket egenverd, fellesskapsfølelse og handlekraft, styrkes den psykiske helsen. Derigjennom kan muligheten for økt sosial inkludering av denne gruppen være et langsiktig resultat av nettverksråd. | nb_NO |
