Fra omsorgssvikt til selvdestruktiv atferd: Et utviklingsmessig og funksjonalistisk perspektiv

Abstract

Selvdestruktiv atferd er et utbredt fenomen i vårt samfunn i dag, både i kliniske populasjoner og i normalpopulasjonen. Da slike atferder ofte kan medføre negative konsekvenser for de som utviser dem, samt er tenkt å påføre samfunnet store kostnader, er det interessant og viktig å undersøke hvorfor individer tar i bruk slike atferder. Det er funnet mulige sammenhenger mellom det å ha blitt utsatt for omsorgssvikt og senere utvisning av selvdestruktive atferder, og fra et utviklingsmessig og funksjonalistisk perspektiv er det foreslått at de er forsøk på å takle følelsesmessige utfordringer i mangel på mer adekvate emosjonsregulerende strategier. Det er imidlertid funnet at mange som blir utsatt for omsorgssvikt, til tross for å være i risiko for skjevutvikling, utvikler seg normalt og fungerer godt, noe som i sin tur har blitt forbundet med ulike beskyttende faktorer. Disse faktorene tenkes å ha implikasjoner i utvikling av intervensjonsstrategier for de som er involvert i omsorgssvikt, i tillegg til å bidra med å redusere forekomsten av omsorgssvikt generelt.