Mental arbeidsbelastning og Alarmhåndtering i Prosesskontrollrom

Abstract

I denne oppgaven har hensikten vært å undersøke hvordan mental arbeidsbelastning, særskilt underbelastning, påvirker operatørens prestasjon (alarmhåndtering), gjennom nærliggende faktorer som årvåkenhet og situasjonsbevissthet. Videre har formålet vært å kartlegge hvorvidt det er behov med mer forskning på mental underbelastning. Det finnes betydningsfulle funn i human factors og ergonomilitteraturen som viser at automatikk kan vesentlig redusere operatørens mentale arbeidsbelastning. I tillegg kan det samme automatikksystemet også øke arbeidsbelastningen. I litteraturen fremkommer det at underbelastede situasjoner er en stor utfordring i dagens kontrollrom, og er ansett for å ha like svekkende effekt på prestasjonen som overbelastning. Mental arbeidsbelastning er ansett for å være nært tilknyttet menneskets oppmerksomhet gjennom informasjonsprosesseringssystemet og konseptet om oppmerksomhetsressurser og kapasitet. Dette har dannet grunnlaget for oppgaven. Faktorer som er vist å være nært tilknyttet konseptet om mental arbeidsbelastning er situasjonsbevissthet og årvåkenhet. Konseptene er funnet å bli påvirket av graden av arbeidsbelastning som er pålagt operatøren under en oppgaveutførelse. Funn i litteraturen har vist at underbelastningssituasjoner påvirker operatørprestasjonen gjennom årvåkenhetsdegresjon og ‖out of the loop performance‖. Situasjoner med lav arbeidsbelastning er funnet å fremkalle tilstand av lav våkenhet, hvor signaldeteksjonen reduseres, og nedsatt situasjonsbevissthet gjennom årvåkenhetsproblemer. Litteraturgjennomgangen viser interessante indikasjoner på at mental underbelastning gjennom nærliggende faktorer som årvåkenhet, og situasjonsbevissthet forårsaker nedgang i operatørprestasjonen. Imidlertid viser også oppgaven at det finnes relativt lite forskning på mental underbelastning, årvåkenhet og situasjonsbevissthet innen prosessindustrien, i motsetning til luftfartsdomenet som har tydelig preget forskningen. Videre viser litteraturgjennomgangen at det eksisterer en del begrepsforvirring i litteraturen om oppmerksomhetsressurser og kapasitet, hvilket indikerer at uklarhetene i ressursteori behøver mer forskning. Implikasjonene av denne oppgaven er diskutert i henhold til svakheter så vel som mangler i litteraturen, og hva fremtidig forskning bør rette mer oppmerksomhet mot.