Voicing Silence: A Political Psychological Analysis of the Aftermath of the Bosnian War Rapes

Abstract

Det viktigste målet med dette doktorgradsprsojektet har vært å undersøke hvordan individuelle ofre og deres nærmeste lever med voldtektserfaringene fra krigen i Bosnia. Forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO), Inger Skjelsbæk, har gjort feltintervjuer i Bosnia med helsearbeidere, fokusgrupper, folk som jobber i frivillige organisasjoner og kvinner som ble utsatt for krigsvoldtekter for å kunne kartlegge ettereffekten av disse voldshandlingene. Gjennom dette arbeidet konstaterer hun at voldtektene var et effektivt krigsvåpen under krigen, men at konsekvensene av disse handlingene etter krigens slutt kanskje ikke er slik overgriperne hadde sett for seg. Den enrome oppmerksomheten krigsvioldtektene fikk både under og etter krigen gjorde at disse voldshandlingene fikk en politisk betydning og dermed ble ansett som et politisk anliggende for både nasjonale og internasjonale hjelpearbeidere. Denne måten å forstå voldtekt i krig er nytt i historisk sammenheng og fikk betydning for hvordan helseabridere jobber med kvinner utsatt for krigsvoldtekter, hvordan vanlige folk i Bosnia snakker om disse kvinnene og ikke minst hvordan kvinner utsatt for disse voltektene ser på seg selv og sine erfaringer. Selv om mange kvinner som har opplevd disse voldtektene lever i det skjulte med sine erfaringer, er det også mange som får støtte av sine familier og sine menn og som ønsker å vitne i nasjonale og internasjonale rettsinstanser. I forhold til hva vi kjenner til om voldtekt i krig og dets konsekvenser i andre konflikter, er situasjonen for de Bosniske kvinnene unik og viser at det å betrakte voldtekt i krig som et politisk anliggende har konsekvenser på samfunns- og individ nivå.

The major aim of this doctoral project has been to investigate how the Bosnian war rapes affect individual victims and their communities after the war has ended. In order to answer this question, researcher Inger Skjelsbæk at the International Peace Research Institute, Oslo (PRIO) has traveled to Bosnia to do interviews with health workers, people who work in volunteer organizations, rape-victims and focus groups. What she has found through this work is that rape is indeed an effective weapon of war, but it may not have the consequences the perpetrators might have anticipated. The political significance of the rapes affected both how people talked about the rapes and how the individual war-rape sufferers perceived their experiences. For individual war-rape sufferers the harm and trauma inflicted is indisputable, but the ways in which these individuals live with their war-rape experiences varied. The major reason for this variation is that the war-rapes attracted enormous attention both within Bosnia and from the outside world. This attention brought a new thinking about women´s roles in society to Bosnia which made it possible for women to talk about rape in ways that had not been possible before the war. While it is true that the war-rape experiences have rendered many women silent and ostracized by their families, there is at the same time a great number of women who have support from their families, and who want to testify before international and national courts to see their perpetrators punished. Compared to what we know about rape in previous wars this is a significant change.