Den nye «bonden» – mellom endring og kontinuitet: Empiriske studier av rekruttering til norske landbrukseiendommer sett i lys av det multifunksjonelle landbruket

Abstract

Hovedtema i denne avhandlinga er rekruttering til norske landbrukseiendommer sett i lys av et landbruk i endring mot større fokus på alternativ bruk av gårdens ressurser. Sentrale tema er kjønn og tradisjon – sett i sammenheng med definisjonene av kompetanse og en god bonde. To viktige utviklingstrekk som ligger til grunn for denne avhandlinga er utviklinga mot det multifunksjonelle landbruket og maskuliniseringa av landbruket.

Gjennom avhandlingas fire artikler settes det fokus på rekrutteringsprosessen i lys av; bøndenes oppfatning av en god bonde med utgangspunkt i oppfattede kjønnede egenskaper (artikkel 1), verdsettingen av de ulike kjønnede egenskapene (artikkel 2), sammenhengen mellom produksjon av turisme/grønn omsorg på gården og rekruttering av døtre (artikkel 3) og vurderinger av odelsloven knyttet til ulike bondehabituser og vurderinger av loven som et hinder for en nødvendig rekruttering av bønder med riktig og oppdatert kompetanse (artikkel 4). Alle de fire artiklene dokumenterer, mer eller mindre synlig, forhandlinger rundt det tradisjonelle og viser potensial for endring i både hegemoniske strukturer knyttet til kjønn og landbruksideologi knyttet til økt fokus på tilleggsnæringer.

Sentrale funn i denne avhandlinga er at det fortsatt er en utbredt oppfatning blant bønder at menn er født med en interesse og kompetanse som omhandler traktorkjøring, maskiner og teknologi. Denne oppfatningen slår ut både i inkludering og ekskludering av kvinner i landbruket avhengig av verdsettinga av maskulin og feminin kompetanse og muligheten for å tilegne seg den kompetansen man angivelig ikke er født med. Et landbruk i endring krever ny kompetanse som setter bonderollen og det maskuline hegemoniet i spill. Analysene tyder likevel på at vi samtidig kan oppleve en ny æra der kvinner blir inkludert i landbruket på bakgrunn av sin uformelle og formelle utdanning og oppdragelse.

Avhandlinga viser at for å gi et reelt bilde av situasjonen for norske landbrukseiendommer når det gjelder rekruttering, er det essensielt å inkludere alle landbrukseiendommene, også de som ikke står i produksjonsregisteret. Det er her den nye aktiviteten i størst grad foregår. Denne avhandlinga bidrar derfor til å gjøre kvinner til en synlig bonde og landbrukseiendommer som ikke står i produksjonsregisteret, til ikke nedlagte bruk.