Vil en forenklet kunngjøringsplikt være økonomisk lønnsom for det offentlige, og vil en slik ordning forebygge korrupsjon?

Abstract

Dette prosjektet har vurdert spørsmålene om forenklet kunngjøringsplikt vil være økonomisk lønnsom for det offentlige, og om en slik ordning vil forebygge korrupsjon.

Spørsmålene er særlig relevante i dag, fordi den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner er under vurdering og mulig revisjon. En forenklet kunngjøringsplikt kan være en god løsning dersom man ønsker å unngå merkostnaden ved å være over den nasjonale terskelverdien, men samtidig ønsker et sterkt konkurransegrunnlag for anskaffelser under denne verdien.

Dette prosjektet har operert med forutsetningen om at ordningen vil være økonomisk lønnsom dersom gevinsten ved et økt konkurransenivå overstiger kostnaden ved en økt administrasjonsbyrde. Resultatet viser at det er gevinst å hente ved å styrke konkurransegrunnlaget. En nedre terskelverdi på 250 000 kroner for en forenklet kunngjøringsplikt vil gi størst gevinst når man også tar høyde for administrasjonsbyrden.

Et sentralt argument for å innføre en forenklet kunngjøringsplikt har vært at en slik ordning vil forebygge korrupsjon. I dette prosjektet finner jeg kun delvis støtte for en slik påstand. En kunngjøringsplikt kan bidra til å bryte opp nære relasjoner mellom oppdragsiver og leverandør, og dermed forebygge korrupsjons som kan oppstå under slike omstendigheter. Derimot vil ordningen trolig ha liten virkning på antallet direkteanskaffelser: Den foreslåtte nettportalen Lille Doffin innehar ingen kontrollmekanisme for å avgjøre om en direkteanskaffelse er blitt lovlig er gjennomført. I tillegg viser statistikk for anskaffelser over den nasjonale terskelverdien at en kunngjøringsplikt i seg selv bidrar lite til å forebygge antallet direkte innkjøp.