Stort og flott? Eller smått og godt?: En kvantitativ analyse av kommunenes ressurser og egenskaper, og deres innvirkning på levekårene i kommune-Norge. Har kommunestørrelse og lokal politiske forhold betydning for levekårene?

Abstract

Formålet med denne analysen var å se nærmere på levekårene i kommune-Norge. Eksisterer det forskjeller mellom kommunene? Og kan vi si noen om levekårene til innbyggerne ut ifra gitte kjennetegn ved bostedskommunen? Som et bakteppe rundt oppgaven lå spørsmålet om kommunesammenslåing. Debatten rundt kommunesammenslåing er en gjenganger i norsk politikk, og oppgaven ønsket å undersøke om størrelsen på kommunen kan ha noen innvirkning på levekårene. Er det slik at levekårene og utdanningsnivået er bedre i kommuner med færre innbyggere? I tillegg vil oppgaven fokusere på debatten rundt lokalt selvstyre. Har lokale politikere noen innvirkning på levekårene i kommunene, eller bestemmes alt fra statlig hold?

Det empiriske grunnlaget til oppgaven er hentet ut fra norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste sin kommunedatabase. Analysen er blitt gjennomført i to hoveddeler. Den første delen baseres seg på levekårsindeksen fra 2008 som avhengig variabel, mens den andre delen benytter utdanningsindikatoren fra 2008 som avhengig variabel. Utdanningsindikatoren ble ikke tatt med i samleindikatoren for 2008, og vi valgte dermed å kjøre en egen analyse med denne i oppgaven for å gi et mer supplerende bilde på levekårene i kommune-Norge. Det er først og fremst blitt testet for om folketall og politikkvariabler har noen innvirkning på levekårene i kommunene. Oppgaven vil også kontrollere for om en rekke andre egenskaper ved kommunene vil ha innvirkning på levekårene, blant annet økonomiske forhold, alderssammensetning og innvandrerandel.

Analyseresultatene viser at folketallet i kommunene vil ha en effekt på levekårene når de mest folkerike kommunene filtreres ut av analysen. Funnet er i tråd med hovedhypotesen i oppgaven som antok at levekårene er bedre i små kommuner. Hovedhypotesen blir derimot ikke bekreftet når målet på levekår er utdanningsnivået i kommunene, der den bivariate analysen viser at utdanningsnivået er bedre i mer folkerike kommuner. Samtidig er ikke denne sammenhengen signifikant når det kontrollerer for en rekke andre forhold ved kommunene. Oppgaven hadde som problemstilling å undersøke hvilke egenskaper og ressurser som har innvirkning på levekåren i kommunene. Som en underproblemstilling ønsket vi i oppgaven å se om lokale politikere har noen påvirkningskraft på lokale forhold. Ut ifra funnene i analysen tyder mye på at det er en sammenheng mellom ordførers partitilhørighet og levekår i kommunene. I tillegg fremkommer det i analysen at det eksisterer regionale ulikheter i levekårene. Analysen bekreftet at kommunenes og innbyggernes inntektsnivå og vil ha en positiv innvirking på levekårene i kommunene.