«Regulering av knockoutsport: fornuft eller følelser?»: En analyse av grunnlaget for å regulere kampaktivitet som tillater knockout i Norge

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen analyserer lovforarbeidene til Knockoutloven (2001), med fokus på å få frem verdiene til aktørene som ønsket regulering. Loven trådte i kraft januar 2002. Loven, med tilhørende sikkerhetsbestemmelser, regulerer muligheten for å konkurrere i fullkontaktkampsport etter internasjonalt regelverk, hvis knockout er grunnlag for seier.

Sabatier og Jenkins-Smith (1993) teoretiske rammeverk “the advocacy coalition framework” benyttes i avhandlingen. De aktørene som aktivt ønsker å påvirke regulering innenfor et område, er betegnet som politikkfelt. Over tid ville aktørene samle seg i et fåtall koalisjoner, som forsvarer samme kjerneverdier. Det teoretiske rammeverket benyttes for å analysere verdisystemet til koalisjonen som gikk inn for å regulere kampsport som tillater knockout. Det skilles ut i fra verdisystemet mellom sekundæroppfatninger og normative kjerneverdier. Problemstilling for avhandlingen er 1) Hvilke empiriske argumenter og normative verdier er lovforarbeidene til Knockoutloven basert på? 2) Hva er bakgrunnen for disse argumentene og hvor grundig er de drøftet?

De normative verdiene fra lovforarbeidene omhandler særlig kampaktivitetene som vokste frem på 1990-tallet: cage-fighting/shootfighting. Disse idrettene bryter så sterkt med hva som anses sivilisert og er bakgrunnen for at lovforslaget kom i 2000/2001. Det anses ikke som idrett, men som en brutal form for kampaktivitet. Det argumenteres i lovforarbeidene også for nødvendigheten av lovforslaget på bakgrunn av de negative konsekvensene deltakelse i kampaktivitet har for voldsbruk i samfunnet, og for dens forrående virkning. Denne avhandlingen viser med bakgrunn i siviliseringsteori hvilken kontekst dette verdigrunnlaget kan sies å ha oppstått i, med fremveksten av de nye kampaktivitetene som et viktig moment.

At kampsport ses på som noe annet enn alminnelig idrett har konsekvenser når det gjøres rede for skadepotensiale i lovforarbeidene, der det uten sammenligning med andre idretter, vurderes til å være svært risikofullt. Fordi mange av studiene det refereres til i lovforarbeidene benytter høyeksponeringsboksere, er det problematisk å generalisere dette til en større boksepopulasjon. Denne avhandlingen viser gjennom en litteraturstudie at profesjonell boksing ikke er særlig mer risikofylt enn allerede aksepterte idretter, målt i dødsfall og akutte skader. Risikoen for kronisk hjerneskade, som vektlegges av koalisjonen, mangler studier som gjør det mulig å anslå epidemiologi. Det medisinske grunnlaget for å regulere knockoutsport, synes å være mangelfullt.