Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHjelseth, Arvenb_NO
dc.contributor.authorVidacic, Nemanjanb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:36:56Z
dc.date.available2014-12-19T14:36:56Z
dc.date.created2014-08-26nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier740913nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/268898
dc.description.abstractOverordnet tema for teksten er tribuneatferd- og relasjoner blant RBK- supportere på tribunen Øvre Øst på Lerkendal Stadion. Med RBK- supportere på Øvre Øst sikter jeg til gruppen bestående av Ultras Nidaros (UN) og det øvrige publikummet/supportere på denne tribunen. Dette temaet belyses gjennom fire forskningsspørsmål. Første forskningsspørsmålet søker å undersøke hvilke forberedelsespraksiser som manifesterer seg blant supporterne på Øvre Øst, og hvordan disse kan forstås. Det andre spørsmålet handler om hvilke atferds- og kleskoder som er gjeldende blant supporterne, og hvordan disse kan forstås sosiologisk. Tredje forskningsspørsmål belyser relasjonene mellom UN og det øvrige publikummet/supportere på Øvre Øst, gjennom oppfatninger partene har av hverandre og hvilke situasjoner de beskriver relasjonene med. Det fjerde forskningsspørsmålet undersøker UNs rekrutteringspraksiser. Det teoretiske rammeverket består av teorier om sosiale grupper (Bø, 2005; Moscovici, 1985) og sosiale nettverk (Mitchell, 1969; Bø, 2005), i tillegg til kulturteorier med utgangspunkt i Pierre Bourdieu (1984) og Sarah Thorntons (1997). Det dramaturgiske perspektivet til Goffman (1992) gjør at tribunen kan sees som en scene som supporterne utøver sin rolle på. I den forbindelse blir inntrykksstyring med front og back stage fruktbare. Garfinkels (1967) perspektiv basert på å rasjonalisere gjennom forklaringer, har relevans for å forstå normene og eventuelle normbrudd som kan oppstå på tribunen. Til slutt bruker jeg fotballnære teorier med utgangspunkt i kategorisering av fotballsupportere (King, 2002), supporterens deltakerrolle (Hjelseth, 2006) og forskjeller i mentaliteten til Ultras og casuals (Fossum, 2009). Jeg har gjennomført en kvalitativ forskningsstudie basert på til sammen tre individuelle dybdeintervjuer og et gruppeintervju med UN. Utvalget består av seks informanter fra Øvre Øst, tre fra UN og tre som står på Øvre Øst men som ikke er i UN. I tillegg observerte jeg til sammen fire hjemmekamper til RBK i 2013. Kjernen-puben oppfyller en sosial funksjon der supportere bygger solidaritet gjennom fellesskap og anerkjennelse. Visuelle effekter som f.eks. flagg og bannere som hentes ut før kampene har særlig høy status blant UN, og utgjør en viktig del av deres identitet, og hvordan de oppfatter tribunelivet. Musikk er en annen form for forberedende praksis blant enkelte supportere. Musikkens status som forberedende praksis er generelt sett subjektivt forankret og har varierende status blant supporterne på Øvre Øst. Sang og klapping og bruk av visuelle effekter utgjør grunnleggende elementer i den kollektive tribuneatferden på Øvre Øst. Tribunelivet bygges opp på initiativ fra UN, der de setter i gang sanger som reflekterer kampforløpet. Dette skiller dem fra italienske ultras, som velger sanger uavhengig av kampforløpet. Som minoritetsgruppe på tribunen har de en normdannende kraft ovenfor majoriteten og sanksjonerer unnasluntring, som trosser felles norm på tribunen- støtte til RBK gjennom trøkk fra tribunen. Kleskodene er ikke entydige blant supportere på Øvre Øst. Relasjonene mellom UN og resten av publikummet/supportere på Øvre Øst er preget av gjensidig avhengighet for å oppnå felles mål – støtte laget ute på banen. Relasjonene er også preget av UNs dominerende rolle og en maktposisjon mtp. tribuneliv, og uenigheter mellom partene angående forvaltning av klubbens verdier i form av UNs kritikk av klubbens ledelse, sanksjonering av de som utfordrer deres posisjon som iscenesettere av tribunelivet og en konflikt om hvem som skulle stå hvor på tribunen. UNs rekrutteringspraksiser baserer seg på en viktig distinksjon UN må foreta. Denne distinksjonen innebærer at UN distanserer seg fra deler av casuals- mentaliteten som er blant annet forankret i voldelige handlinger. Beslutningene om hvem som rekrutteres ble tatt internt på grunnlag av bred konsensus. Dersom konsensus ikke oppnås, har de med lengst ansiennitet siste ordet ved rekruttering. Rekrutteringspraksisene til UN er også knyttet til dugnadene der man sørger å utarbeide av visuelle effekter som bruker under kampene. Oppmøte og innsats på disse dugnadene har høy status og i kombinasjon med riktig ultras- mentalitet utgjør det et godt rekrutteringspotensiale, mens deltakelsen på tribunen ikke er tilstrekkelig i seg selv for å bli med.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskapnb_NO
dc.title«Vi er RBKs syngende soldater!»: En studie av supporteratferd og av relasjonene mellom Ultras Nidaros og Kjernen på Øvre Øst på Lerkendalnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel