Hvordan kan byggebransjen benytte ny samhandlingsteknologi i prosjekter for å bedre arbeidsprosessene?
Abstract
Denne oppgaven handler om byggebransjen som er i gang med å innføre en ny teknologi, og dette kan føre til behov for nye arbeidsprosesser. Med innføring av BIM og nye digitale samhandlingsverktøy vil også arbeidsprosesser kunne bli endret. Problemstillingen i vår oppgave er: Hvilke utfordringer står Statsbygg overfor når de skal bruke digitale byggemodeller og ny kommunikasjons- og koordineringsteknologi i byggeprosjekter?
Sentrale teorier i vår oppgave er strukturen til BIM og arbeidsmetodikken til VDC. Transaksjonskostnader til Krokan (2010) viktig for dette kan illustrere hvordan Statsbygg kan redusere sine ressurser. Teorien til Coleman og Levine (2008) om tre kritiske faktorer for samhandling også sentral. Og Hagel, Brown og Davidson (2010) sin teori om "The power of pull" også viktig, da den viser hvilke små grep som kan gjøres for å få til endring, hvordan en organisasjon kan allokere sine ressurser bedre for å tenke nytt.
Som empiri har vi valgt to anonyme byggeprosjekter i Statsbygg, hvor det ene prosjektet samhandler på tradisjonell måte, mens det andre prosjektet samhandler med BIM teknologi og VDC arbeidsmetodikk. Som metode i denne oppgaven har vi benyttet oss av en kvalitativ metode med bruk av intervjuer.
Konklusjonen inneholder flere elementer, og av de mest sentrale er at ved å ta i bruk ny teknologi, vil det antageligvis kreve at Statsbygg også øker sitt fokus på menneskene som skal benytte teknologien. Siden nye prosesser kan bli etablert, vil krav om kompetanse for å etablere disse prosessene også kunne være aktuelt. For å hindre dobbeltarbeid som kan være med på å redusere transaksjonskostnadene, kan det være viktig å fokusere på hvilke gamle prosesser som er unødvendige. Videre kan det være en utfordring å få forståelse hos ledelsen til å sette av tilstrekkelig med ressurser for å implementere ny samhandlingsteknologi. Denne oppgaven har et begrenset datagrunnlag, men gir allikevel en indikasjon på problemstillingen. For å finne videre svar på problemstillingen, bør det gjennomføres en mer omfattende intervjurunde som dekker flere prosjekter og større bredde av informanter i hvert prosjekt.