Demokrati og deltakelse: En studie av elevers demokratiforståelse og politiske deltakelse i et utvalg av norske klasserom

Abstract

I denne oppgaven har målet vært å studere elevers demokratiforståelse og politiske deltakelse, gjennom en empirisk undersøkelse ved en videregående skole i Norge. Ved å samle inn tekstsvar og spørreskjema i tre klasser på studiespesialiserende linje har jeg dannet meg et inntrykk av elevenes forståelse av demokratiet samt deres politiske engasjementnivå. Hovedfokuset har videre vært forskjeller mellom samfunnsfag og realfag da dette er lite studert i Norge. De to gjennomgående problemstillingene har følgelig vært: Hvilken demokratiforståelse utviser elevene, og skiller samfunnsfagelevenes forståelse seg fra de andre elevenes oppfatninger av demokratiet?Er elever som har valgt samfunnsfag på studiespesialiserende linje mer politisk interesserte og deltakende enn andre elever? På forhånd har jeg hatt en antagelse om at elevene som har valgt programområde språk, samfunnsfag og økonomi har en mer omfattende forståelse av demokratiet, og at de utviser et høyere engasjementnivå enn elevene som har valgt programområde realfag. Den første problemstillingen har blitt analysert og drøftet i lys av to demokratimodeller, nemlig beskyttelsesdemokratiet og deltakerdemokratiet. Funnene under det andre spørsmålet ble satt i sammenheng med tidligere ungdomsforskning om politisk deltakelse. Teorien til Norris (2000) om at informasjon fører til politisk engasjement har vært gjennomgående i oppgaven.

Resultatene fra studien viser at elevene har god kjennskap til styreformen, og oppfatningene er preget av begge demokratimodellene selv om beskyttelsesdemokratitradisjonen dominerer. Det fremkom videre at det er en forskjell mellom fagfordypningene, og flesteparten av samfunnsfagelevene utviser en deltakerdemokratisk forståelse. Dette er i tråd med forventningene jeg hadde på forhånd. I forhold til elevenes politiske engasjement ga funnene varierende resultater. Hovedfunnet er at samfunnsfagelevene var mer politisk interesserte enn de andre elevene. Likevel diskuterte de ikke politikk oftere, og de deltok like lite i politiske påvirkningskanaler som realfagselevene. Elevene med samfunnsfaglig fordypning viste imidlertid en tendens til å delta litt mer i aksjonsorienterte former, men realfagselevene utviste høyere politisk engasjement enn først antatt. Således fant jeg støtte for noen av mine antagelser, mens andre forventninger ble motbevist.