Styring og samhandling i nettverk: En analyse av det regionale utviklingsprogrammet «Kysten er klar»

Abstract

«Kysten er klar» er et samarbeidsprogram mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune og de 11 kommunene på trøndelagskysten. Programmets mål er å fremme de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har, for å gjøre kystkommunene attraktive for innbyggere, tilflyttere og næringsliv. Det er igangsatt en rekke tiltak og prosjekter under tre overordnede innsatsområder for regional utvikling; omdømmebygging og bolyst, kompetanseutvikling, og helhetlig arealforvaltning.

Oppgaven beskriver hvordan samhandling og styring foregår i nettverket, og forsøker å svare på hvordan det at flere aktører samarbeider om politikkutforming påvirker gjennomføringen av programmets prosjekter. Programmet settes i sammenheng med endringer i offentlig styring, som ofte beskrives som en utvikling fra tradisjonell hierarkisk styring, via New Public Management, til Governance. «Kysten er klar» blir analysert med utgangspunkt i organisasjons- og governanceteori, intervjuer med involverte aktører, en gjennomgang av tidligere forskning og evalueringer, og kriterier for evaluering av nettverkssamarbeid.

Programmets organisering, effektivitet, kvalitet, demokratiske forankring og legitimitet blir drøftet, og det blir funnet at de mulighetene og utfordringene som er ansett å være spesielt tilknyttet denne styringsformen kan bekreftes i stor grad for caset. Fordelene programmet ser ut til å ha oppnådd er et mer helhetlig fokus, felles problemforståelse, kompetansedeling, større tillit i samarbeidet, tilgang på flere ressurser, fleksibilitet, lokal tilknytning, etterrettelighet, og legitimitet utad. Ulempene er knyttet til transaksjonskostnader ved samhandlingen, fragmentering, uklarheter ved programmet, varierende grad av forpliktelse og engasjement, en viss elitedannelse, uthuling, og i at beslutningene blir tatt delvis utenfor det representative demokratiet.

Styringsformen fremstår som normativ, og legitimiteten til nettverket ser ut til å ligge mye i evnen til å produsere resultater på en effektiv måte, som kan sees som en avveining med en begrenset demokratisk forankring.