«Det er nok bedre å leve på Facebook enn det er å leve i virkeligheten» - En studie av Facebook som arena for unges selvpresentasjon

Abstract

Denne studien undersøker Facebook som arena for selvpresentasjon. Gjennom dybdeintervju med ti studenter mellom 20 og 25 år har jeg søkt svar på hvordan unge uttrykker identitet på Facebook, og årsaker til at de presenterer seg som de gjør. Studien viser at det finnes nyttige funksjoner for digital selvpresentasjon på Facebook. Eksempler er publiseringer i statusfeltet, informasjon på profilen, samt bildedeling. Språket i selvpresentasjonen er vitalt, og majoriteten av informantene sletter innhold de har delt om de i ettertid oppdager skrivefeil.

Informantene bruker ulike strategier i selvpresentasjon. Strategiene som kom til uttrykk er: 1) Å presentere seg for å gi et positivt inntrykk. Goffmans (1992) begrep inntrykksstyring er dermed aktuelt. 2) Synliggjøre sosial og kulturell kapital gjennom måten en presenterer seg på. Det gir dermed mening å se Facebook som et sosialt felt, jamfør Bourdieu (1995). 3) Flere uttrykte behov for bekreftelse som drivkraft, og brukte strategier for å oppnå det gjennom selvpresentasjonen. Baumans (2000) betraktninger om problematikk tilknyttet identitetskonstruksjon gjør seg gjeldende her. 4) Et ønske om «likes» på innholdet informantene publiserer kom til uttrykk, og flere mener at slik respons øker selvtilliten deres. 5) Informantene vektlegger å opptre i tråd med hva vennene anerkjenner. Et ønske om å passe inn er dermed også en strategi bak informantenes digitale selvpresentasjon.

I tillegg kom frem at det eksisterer normer for digital selvpresentasjon, som er å unngå selvskryt, unngå å henge ut andre, og å ikke publisere privat informasjon. Å opptre i overensstemmelse med disse viser seg som viktig for informantene, og normene virker regulerende for selvpresentasjonen. De fleste informantene mener at profilen deres gir et oppriktig bilde av hvem de er, og gir uttrykk for at Facebook fungerer som en arena for selvpresentasjon.