| dc.description.abstract | Masteroppgaven illustrerer hva New Public Management (NPM) verktøy gjør med lederstilen. Videre diskuteres funn fra en lineær regresjonsanalyse om hva som skjer med ansattes tilhørighet til organisasjonen, når ledere vektlegger ulike arbeidsoppgaver. Sykehusreformen som ble innført i 2002 er et relevant utgangspunkt for ledelsesforskning, fordi sykehussektoren er kompleks, den gjennomgår stadige endringer og består av mange profesjoner med høy faglojalitet.
Masteroppgaven baserer seg på en spørreundersøkelse som ble sendt ut 4 år etter innføringen av Sykehusreformen i 2002. Utvalget består av tilfeldig trukket sykehusleger i Norge. Det er verdt å merke seg at over halvparten av sykehuslegene ikke oppfatter at klarere ansvarslinjer mellom eier og sykehus er oppnådd, noe som kan ha innvirkning på deres svar om ledelsen.
Ossege (2012) fant at resultatrapportering fører til strategisk oppførsel hos ledere for å unngå sanksjoner. Spørreundersøkelsen brukt i masteroppgaven viser lignende funn, ved at legene i større grad opplever at ledelsen vektlegger arbeidsoppgaver som resultatrapporteres til departementet. Arbeidsoppgaver som ikke resultatrapporteres ble i mindre grad opplevd som vektlagt. Dette kan ha sammenheng med at ledelsen står ansvarlige for resultater og ikke for arbeidsprosessen i tråd med sykehusreformens bestemmelser.
Ledelsens arbeidsoppgaver er delt i to kategorier, hvor “faglig, motiverende ledelse” illustrerer transformativt lederskap i tråd med Bass og Riggios (2006) kriterier. “Budsjettorientert ledelse” og “endringsrettet ledelse” illustrerer Hoods (1991) NPM verktøy for ledelsen i lys av sykehusreformens bestemmelser. Det viser seg at “faglig, motiverende ledelse” har en middels positiv effekt på ansattes tilhørighet til organisasjonen. Dette kan tale for at ansatte i yrker preget av faglojalitet har nytte av en slik lederstil, for å kunne identifisere seg med felles mål for organisasjonen. “Budsjettorientert ledelse” har så vidt negativ effekt på legenes organisasjonstilhørighet, som er signifikant når det kontrolleres for kvadrert inntekt. “Endringsrettet ledelse” viser insignifikant effekt. “Klarere ansvarslinjer mellom eier og sykehus”, “medisinsk” og “samfunnsøkonomisk prioriteringsmåte på avdelingen” og “inntekt” viser seg å ha svake, positive og signifikante effekter. “Inntekt” viser seg åvæe kurvlineær og signifikant. Inkluderte kontrollvariabler som “ansatt før reformen”, “spesialist”, “kjønn”, og “alder” har insignifikante effekter. Effekten av samspillet mellom “faglig, motiverende ledelse” og “medisinsk prioriteringsmåte på avdelingen” viser seg å være insignifikant. | nb_NO |
