| dc.description.abstract | Mange forskere har interessert seg for hva som kan motivere utøvere til både å begynne med en idrett og stadig ønske å forbedre prestasjonene sine. I denne oppgaven har jeg som mål å gi mitt bidrag til å belyse dette ved å undersøke hvordan gutter og jenter opplever at trenerens kommunikasjonsstil kan ha innflytelse på motivasjonen deres, og jeg valgte å intervjue unge utøvere i basketball om dette.
Hovedforskjellen mellom mitt prosjekt og det materialet som allerede foreligger, er den metodiske tilnærmingen. Jeg har valgt å benytte meg av kvalitativ metode gjennom fokusgruppeintervjuer (Postholm, 2010). I teorikapittelet blir selvbestemmelsesteorien og utvalgt kommunikasjonsteori presentert da dette danner det teoretiske utgangspunktet for oppgaven (Deci & Ryan, 1985; Schiefloe, 2003; Koka & Hein, 2005). En gjennomgang av tidligere studier innenfor feltet motivasjon og kommunikasjon med selvbestemmelsesteorien som utgangspunkt, er også tatt med.
Analysen av datamaterialet viste at utøverne var meget samstemte når det gjaldt foretrukket kommunikasjonsstil. Samtlige lag var av den oppfatning at en trener bør vektlegge mellommenneskelig kommunikasjon, være en god lytter og komme med gode svar og begrunnelser når utøverne har spørsmål. Også med hensyn til uønsket kommunikasjonsstil var samstemtheten stor, og her ble forhold som mye kontroll, lite dialog og manglende interesse for utøverne fremhevet. Det ble også undersøkt hvordan kommunikasjonen utspilte seg i praksis, da i form av feedback på trening og kamp. Utøvernes beskrivelse av feedback på trening og til dels i kamp lignet typen kommunikasjonsstil de foretrakk.
Selvbestemmelsesteoriens grunnleggende behov viste seg å være tilfredsstilt hos samtlige lag ved at utøverne uttrykte at de hadde trenere som var flinke til å støtte opp under utøvernes autonomi, kompetanse og tilhørighet. Videre kom det fram at trenerens kommunikasjonsstil kunne påvirke de ulike ytre reguleringsformene, og det eksisterte noen kjønnsforskjeller innenfor innlemmet og identifisert regulering. Også innenfor amotivasjon var det ulike årsaker til at utøverne enten hadde vært eller var amotiverte. Informantene presiserte også ønsket om at treneren skulle utøve en viss form for disiplin, da det ikke alltid var like nødvendig med medbestemmelse. For dette utvalget er det nærliggende å tro at en autonomistøttende kommunikasjonsstil vil ha en positiv innflytelse på motivasjonen. | nb_NO |
