Forvaltning av rovvilt: Funksjonen til de regionale rovviltnemdene

Abstract

Gjennom intervju av åtte ledere i de regionale rovviltnemndene, analyse av sentrale stortingsmeldinger om rovvilt og gjeldene lovverk innenfor rovviltforvaltning er det gjort et forsøk på å se hvordan de regionale rovviltnemndene fungerer som et implementeringsorgan for nasjonal rovviltpolitikk. De sentrale funnene gjort i denne forskningen kan beskrives slik: Det er knyttet en del begrensninger knyttet til at medlemmene i nemndene må sitte i fylkesutvalg.Den politiske sammensetningen av medlemmene og personlige interesser har stor betydning for rolleforståelsen av den tildelte myndighet og oppgaver.Regioner som grenser til mange regioner stiller høye krav til et godt samarbeid og samarbeid med den geografiske differensieringen av rovvilt.For noen områder skaper fylkesgrensene noe kunstige grenser som deler den naturlige utbredelsen av arter på en ufordelaktig forvaltningsmessig måte.Regioner med nasjonale bestandsmål av rovvilt har større konflikter mellom berørte aktører i regionen.Det er større konflikter i regioner med nasjonale bestandsmål spesielt knyttet til myndighet for felling og størrelse på kvoter.Forholdet mellom den nasjonale vedtatte rovviltforvaltningen og de regionale rovviltnemndene avviker noe i ønsket mål for rovvilt på nasjonalt plan og praktiserende implementeringsmidler brukt av de regionale rovviltnemndene.Høye tall på antall klager på vedtak fattet av de regionale rovviltnemndene. Det gis videre disse anbefalingene og forslag til forbederinger av rovviltforvaltningen: Inndelingen av regionene bør baseres på den naturlige geografiske utbredelsen av artene og dagens konfliktproblematikk og ikke på fylkesgrenser slik det er i dag.Det politiske skjønnet bør begrenses til myndighet knyttet til konfliktdempende tiltak og forebyggende tiltak.Nemnder som har myndighet over kvoter og fellingstillatelser bør knyttes opp mot fagnemnder eller faggrupper og som ikke innehar politiske virkemidler.