Sportsdekning i media – av menn, om menn og for menn?: en kvantitativ og kvalitativ studie av sportsredaksjonene sine prioriteringer av sportsdekningen med hensyn til kjønn

Abstract

Media og idrett er to viktige aspekter i vårt samfunn, og sport i media øker stadig i samsvar med underholdningsprinsipper. En del idrettsutøvere har høy stjernefaktor, og vi vet alt fra hvilken bil de kjører til barnas navn. Spesielt fotball får mye oppmerksomhet både her i Norge og i verden. Idretten i Norge består av nesten like mange jenter som gutter, men mediene domineres av herreidrett. Denne oppgaven har søkt å finne svar på hvordan mediene prioriterer sin sportsdekning med hensyn til kjønn, i lys av Bourdieus teorier om det sosiale rommet og maskuline dominans og mediesosiologiske perspektiver. For å finne svar på dette er det brukt en kvantitativ innholdsanalyse av to norske aviser - VG og Adresseavisa - og intervju av åtte ansatte som representerer disse to avisene.

Den kvantitative innholdsanalysen finner at herrene dominerer spalteplassen i avisene, og at mye av dette består av fotball. Journalistens kjønn er også et av fokusene i denne oppgaven, og der viser analysen at kvinnelige journalister hyppigere skriver om kvinneidrett enn sine mannlige kollegaer. En kvantitativ analyse kan ikke alene forklare hvorfor det er slike forskjeller. Ved å intervjue de ansatte kan vi få et bedre innsyn i journalistenes tanker rundt avisenes prioriteringer. Den kvalitative analysen viser at dekning av herreidrett inngår i stor grad i journalistenes tradisjoner og rutiner, og det er miljøer og kilder de har god kontakt med. Personifisering av stoff fremstår som viktig hos journalistene, samt profiler har en høy nyhetsverdi. Analysen viser at kvinnelige journalister i Adresseavisa ofte blir satt til å skrive om kvinneidrett, fordi de kommer fra disse miljøene selv. Journalistene fra VG uttrykker at de setter pris på et mangfold i redaksjonen og ser verdien av å ha kvinnelige journalister, men det viser seg ofte at det ikke bestandig er rom for ny og annerledes tankegang. De kvinnelige journalistene har lett for å tilpasse seg det maskuline miljøet og blir ”en av gutta”. Det finnes en del forskjeller mellom Adresseavisa og VG, der en av de største forskjellene er hvor stor andel kvinneidrett Adresseavisa har i forhold til VG. Samtidig virker det som journalister fra begge avisene ønsker å få kvinneidrett på trykk, og prioriterer det i form av plassering og hvilken type sak de skriver. Det viser seg at kvinner oftere enn menn blir avbildet i poseringsbilder, og dette blir forklart med at journalistene sjelden er tilstede på arrangementer for kvinner, men også at kvinner er mer villig til å stille opp på oppstilte bilder. Her virker de å være mindre beskjedne enn mannlige utøvere, men enkelte av journalistene forklarer at det er vanskeligere å lage gode saker om kvinneidrett på grunn av ”snille piker” som kun snakker om lagets prestasjon.