Den norske diskursen om genmodifisert mat

Abstract

Flere studier gjennomført på 1990-tallet viser at norske forbrukere er svært skeptisk til genmodifisert mat. Begrunnelsen for bekymringene har blant annet vært knyttet til usikkerhet om konsekvenser mat produsert ved hjelp av genmodifisering kan gi for menneskelig helse og miljø. Også etiske begrunnelser har vært sentrale i argumentasjonen mot genmodifisert mat. Til tross for dette, kan fremtidig teknologisk utvikling av internasjonalt landbruk og globale handelsavtaler føre til at norsk landbruk og næringsmiddelindustri kommer i en situasjon der de likevel vil måtte ta genmodifiserte ingredienser og produkter i bruk. I følge Landbruksmeldingen, Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords, som kom i desember 2011 er bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i sterk vekst internasjonalt. Det antydes at antallet kommersielle GMO globalt vil øke fra 30 i 2009 til 120 i 2015, og at disse GMO vil omfatte matplanter som både ris og potet. Dette vil medføre at det på sikt kan bli krevende å få tilstrekkelig tilgang til fôr og ingredienser til næringsmiddelindustrien uten GMO. I en slik situasjon kan kommunikasjonen mellom offentlig forvaltning, næringsmiddelindustri, forskere og forbrukere bli en stor utfordring.

I denne Phd-avhandlingen, Den norske diskursen om genmodifisert mat, analyserer jeg “den store samtalen” om genmodifisert mat som pågår i Norge. Jeg ønsker å fremstille kunnskap om forståelser av genmodifisert mat og hvordan ulike forståelser gir føringer for både innhold og mening i den norske diskursen om genmodifisert mat. Genmodifisert mat får ulik betydning avhengig av aktørenes bakgrunn og posisjon. Samtidig er dette fortsatt et relativt nytt felt, der ulike involverte aktører har ulike kvalifikasjoner og muligheter til å delta og til å bli hørt i den offentlige diskusjon. Dette gjør det vanskelig med konstruktiv debatt og dialog om temaet.

Genteknologi i matproduksjonen kan betegnes som en stigmatisert teknologi, noe som innebærer spesielle utfordringer i kommunikasjonsprosessen. Kommunikasjon om genmodifisert mat har ofte tatt form som risikokommunikasjon, hvor formålet har vært å redusere befolkningens risikooppfatning og skeptiske holdninger. Slik jeg ser det omfatter kommunikasjon om genmodifisert mat mer enn bare risiko. Det handler i stor grad om politikk der risikoargumentasjon benyttes svært vidt. Det blir da viktig å stille spørsmål ved hvilke definisjoner av risiko som anvendes og hvordan disse benyttes i kommunikasjon om genmodifisert mat. Avhandlingen viser at vi møter risikobegrepet som risiko for utbytting av den tredje verden, risiko for monopollignende tilstander for GMO-teknologien og som risiko for menneskelig helse og miljø for å nevne noe. Ved å benytte aspekter fra et diskursanalytisk perspektiv som metodisk verktøy har jeg studert ulike aktørers forståelser av genmodifisert mat. Mitt mål med avhandlingen har vært å gi en samfunnsvitenskapelig basert forståelse av genmodifisert mat og kunnskap om hvordan aktørers ulike forståelser av genmodifisert mat gir konsekvenser for både innhold og mening i kommunikasjon om temaet. Slik kunnskap kan bidra til forbedrede kommunikasjonsprosesser aktører i mellom, samt en bedre total forståelse av den offentlige diskusjon om genmodifisert mat i Norge