Conflict, Peace and Natural Resources:: The role of natural-resource management in building lasting peace

Abstract

Earlier research has shown that there is a link between natural resources and conflict, particularly petroleum resources. However, there has been little research on how natural resources affect the post-conflict period. A common assumption is that if natural resources have been important in the conflict, they should also be important in the peace processes. Hence, policy-makers, practitioners, NGOs, and politicians have increasingly been calling for implementation of natural-resource management strategies. Until now, there has been little systematic evaluation of the effect of these strategies. In my dissertation I focus on whether and how natural-resource management can make peace stick. I argue that there three links are important in this regard 1) How natural resources affect the onset of conflict, 2) How natural resources relate to the duration of peace andconflict recurrence, and 3) How naturalresource management affects a sustainable peace. The dissertation examines these three links both theoretically and empirically. Global statistical analyses as well as a case study of the Niger Delta in Nigeria are used to assess the three links. Based on the six chapters in the dissertation, two main conclusions are drawn: First natural resources do affect the postconflict peace. Peace seems to be less sustainable after natural-resource conflicts than after other conflicts. This is particularly true for conflicts over distribution of natural resources and natural resource revenues. Secondly, to be able to provide successful and sustainable natural-resource management it is important to be context sensitive, both regarding the situation before, during and after conflict. Two of the main reasons why natural-resource management fails are that either the design or implementation is not good enough or that it does not address the right natural resource-related grievances. Or, even if natural resources are important in a conflict, the root causes of the conflict might be related to other grievances or motivations. Thus, even if the natural-resource management design and implementation are good enough, they do not address the root causes and conflict might relapse

Tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom naturressurser og konflikt, spesielt oljeressurser. Men det er lite forsking om hvordan naturressurser påvirker etter at konflikten har stanset. En vanlig antakelse er at hvis naturressurser har vært en del av konflikten, må de også være viktige i fredsprosessen. Beslutningstakere, NGOer og fredsarbeidere har derfor i økende grad etterlyst strategier for forvaltning av naturressursene som et ledd i fredsprosesser. Til nå har det vært lite systematisk evaluering av virkningen av disse strategiene. Denne avhandlingen ser på hvordan en fornuftig forvaltning av naturressursene kan øke sjansene for varig fred. Jeg undersøker tre forbindelser som er viktige for denne sammenhengen: 1) Hvordan naturressurser påvirker utbruddet av konflikter, 2) Hvordan naturressurser henger sammen med varigheten av fred etter konfliktens opphør og 3) hvordan forvaltningen av naturressursene kan bidra til varig fred. Avhandlingen gjør både teoretiske og empiriske vurderinger av de tre forbindelsene. Temaet blir beyst gjennom globale statistiske analyser så vel som en undersøkelse av Niger-deltaet i Nigeria. Basert på de seks kapitlene i avhandlingen, presenteres to hovedkonklusjoner. For det første er det større risiko for at konflikten vil flamme opp igjen etter en fredsperiode dersom strid om naturressurser står i sentrum for konflikten. For det andre er strategien som blir valgt for å forvalte naturressursene av betydning for å sikre en varig og stabil fred. Om freden bryter sammen, kan det skyldes at forvaltningsstrategien ikke var ikke bra nok, men også at andre motivasjoner og frustrasjoner ligger til grunn for konflikten. I det siste tilfellet vil forvaltningsstrategien ikke være relevant for hovedproblemet og den vil ikke i seg selv kunne minske risikoen for ny konflikt.