"Bygda for alltid?": En kvalitativ studie om hvordan immobilitet gjøres meningsfullt for jenter på bygda.

Abstract

Formålet med denne studien har vært å belyse bygdejenter som ikke flytter fra hjemstedet, og deres følelser rundt - og syn på bygda. Dette er et tema som til nå har fått liten oppmerksomhet i bygde- og flytteforskningen. Interessefeltet i denne oppgaven har dreid seg rundt grunner jentene hadde for å bli på bygda, og dette er sett på gjennom a) jentenes fortolkning av bygda, b) samhandlingen med dem som flyttet, c) syn på tidlig etablering og d) jentenes refleksjoner rundt det å velge vekk byen til fordel for bygda.

Temaet ble belyst gjennom et strukturperspektiv, representert ved Bourdieu, og aktørperspektiv, representert ved modernitetsteori. Problemstillingen det er tatt utgangspunkt i er ”Hvordan gjøres immobilitet meningsfullt for bygdejenter?”. Oppgaven er basert på 8 dybdeintervjuer med jenter (20-25 år) fra ei bygd på Sør-Vestlandet, og oppgavens mål er å forsøke gi et bilde på hvorfor de valgte å bli på bygda.

I denne oppgaven blir det satt spørsmålstegn ved det mer etablerte synet på at sosial bakgrunn er den største forklaringsfaktoren for valg av bosted, utdannelse og etableringsmønster. Dette gjøres gjennom refleksiv modernitetsteori. Immobilitet kan forklares ut i fra begge perspektivene. Basert på denne studien får en et bredere og mer nyansert forklaringsmønster på immobilitet når de to perspektivene blir sett i sammenheng.

Studien viser at immobilitet er en konsekvens av skolevalg etter ungdomsskolen. Funnene i studien tilsier også at det gjennom dette valget kommer et skille mellom de som tar yrkesfag og de som tar studieretta utdanning. Når en går yrkesfagutdanning kommer en tidligere ut i arbeidslivet, noe som medfører fast inntekt. Hus- og bilkjøp kommer raskere på plass enn hva det gjør for studentene. For noen blir det naturlige steget videre etablering med barn. Når det oppstår et skille mellom jentene som blir på bygda og jentene som ikke blir det, tilsier dette at det er to grupper som ikke har stor kontakt. På grunn av yrkesfagutdanning trenger en ikke flytte til byen, siden det er jobber i bygda. Av denne grunn har en nettverket sitt på bygda. Basert på denne studiens funn kan en se bygdejentene som ble i et annet lys en tidligere.