Profesjonalisering av friluftsliv: En studie av statuser og maktforhold blant turledere

Abstract

I denne oppgaven har jeg studert profesjonalisering av friluftsliv. Målet for oppgaven var å få innsikt i hvilken status formell kompetanse tillegges i profesjonaliseringsprosessen, hvilke konsekvenser denne statusen har for aktørene, og hvordan profesjonaliseringsprosessen påvirker maktforholdene i feltet. I denne sammenheng var det turledernes situasjon og deres erfaringer, oppfatninger og tanker som var utgangspunktet for oppgaven. Som metode for å skaffe datamateriale til oppgaven er det brukt halvstrukturerte intervju.

Utviklingen av en rekke nye aktiviteter i friluftsliv og manglende kompetanse i disse, har ført til etablering av et marked, der profesjonelle turledere selger forbrukertjenester i friluftsliv. For å få tilgang til markedet, må turlederne ha ekspertkompetanse. Studiene viser at akademiske utdanninger først og fremst blir sett på som inngangsbilletter til yrket, mens uformell erfaring med friluftsliv, i hovedsak kvalifiserer for yrkespraksisen. Mine data viser at det finnes unntak, og det gjelder sertifiseringer etter ulike praktiske kompetansestiger. Her har utdanningen både en sertifiserende, og en kvalifiserende funksjon.

I privat næringssammenheng har alle som vil, rett til å selge turledertjenester. Studiene viser at denne retten er under stadige forhandlinger mellom aktørene. Konsekvensene av profesjonaliseringsprosessen ser likevel ut til å være størst for de ufaglærte turlederne. De er i ferd med å miste muligheten til å selge turledertjenester og få ansvar for organiserte turer, i regi av forbundene på feltet. Det blir blant annet uttrykt et ønske om å få profesjonsbeskyttelse av turlederyrket.

Mine data viser at de som tar utdanning og de som utvikler utdanninger i friluftsliv, har makt i feltet. Det er likevel slik at de som velger å utdanne seg, er underlagt en dominant gruppes makt. Praktiske sertifikater har høy status for turlederne. De som tilbyr tjenester som for eksempel padling og klatring, kan sies å ha mer makt i feltet enn de som for eksempel tilbyr tradisjonell turgåing. Studiene antyder at menns måter å opptre på har en spesiell status for turlederne. Kvinnene håndterer dette ved å tilpasse seg den maskuline turlederrollen.

Enkelte felt er i en situasjon der det kjempes om å monopolisere deler av markedet. Dette gjelder i hovedsak fjellsport. Det ser bare ut til å være et tidsspørsmål før dette blir en realitet.