Tallenes klare tale: Målinger og systematisert styring i kommunal administrasjon

Abstract

The thesis inquire the meaning of governing technologies based on measuring, and discuss this in relation to New Public Management. The findings are based case-studies of three Norwegian municipality adminsitrations, but also theory exploration. To use numbers, is to employ power, and the use of numbers in organizations is taking sides in dilemmas relating to standardization, quantification, modelling, and accountable communication. This is why it is difficult to criticize the use of numbers on a systematic level, but it is possible when related to one of the dilemmas these four categories represent. Also, a main argument is that numbers can colonize communicative system.

Still, the meaning of measurement is ambiguous, and the study finds that translation between different understandings of numbers in organizational governance, is decisive to whether the numbers represent hidden or open governing. Further, through the third article, it is emphasized that numbers are negotiated, and that the one that is measured can, if he has power to do so, negotiate through activating other memberships or cognitive systems.

The thesis shows what kinds of power are represented by the use of numbers, and that use of numbers can provide forms of transparency, but this depends on organizational context. This is further developed, by showing that other actors do have power to challenge the meaning of numbers, even when the measurement system is untouchable. The thesis is both a study of practices in measurement and systemized governing in Norwegian municipal administration in 2006, but also a study of what it means, and what we create, when we measure.

Avhandlingen stiller spørsmål ved betydningen av styringsteknologier basert på måling, og drøfter dette i forhold til New Public Management. Funnene er basert på casestudier av tre norske kommuneadministrasjoner, men også vide teoretiske drøftinger. Å bruke tall er i seg selv maktbruk, og organisasjoners bruk av tall i styring er å ta side i dilemmaer knyttet til standardisering, kvantifisering, modellering og kommunikasjon. Derfor er det vanskelig å kritisere tallbruk på et systematisk nivå, men mulig knyttet til hvert dilemma disse fire kategoriene representerer. Et hovedmoment er at tall kan virke koloniserende i kommunikative systemer.

Samtidig er ikke betydningen av målinger entydig, og studien viser hvordan oversettelse mellom ulike forståelser av tall i organisatorisk styring blir avgjørende for om tallene representerer skjult eller åpen styring.

Videre presiseres det gjennom funnene i den tredje artikkelen at tall blir forhandlet, og at den som måles kan, hvis hun har makt til det, forhandle gjennom å aktivisere også andre medlemskap eller kognitive system.

Avhandlingen viser hva slags former for makt bruk av tall representerer, og viser videre at bruk av tall kan gi større åpenhet og innsyn, men at dette avhenger av organisatorisk sammenheng. Dette utdypes videre, ved å vise at andre aktører har makt til å utfordre tallenes betydning, mens systemet tallene er satt inn i står stabilt.

Avhandlingen er en studie av praksiser knyttet til målinger og systematisert styring i kommunal administrasjon i 2006, men også en studie av hva det vil si, og hva vi skaper, når vi måler.