Hvordan vil du bo?: En kvalitativ undersøkelse av boligdrømmene til bostedsløse

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan bostedsløse rusavhengige ser for seg drømmen om den gode bolig, og mulighetene for å realisere denne. For å finne ut av dette har oppgaven analysert hvordan bostedsløse personer vurderer; sine handlingsrom som aktører i boligmarkedet, sine muligheter i møte kommunen, sine erfaringer fra tidligere boligkarrierer, og nåværende situasjon.

Som teoretisk referanseramme benytter jeg meg hovedsakelig av Pierre Bourdieu (1930-2002), og hans samfunnsteori om symbolsk makt. Jeg støtter meg også til en viss grad til Emilè Durkheim (1858-1917), og hans anomibegrep fra sin forskning om selvmordet. Jeg benytter meg også av Zygmunt Baumans (1925-) begrep om den frie vilje. Jeg benytter meg også av Sandberg og Pedersens (2007) begrep om gatekapital. Begrepet gatekapital er utledet fra Bourdieus kapitalbegrep, men skiller seg fra dette ved at det er en feltspesifikk kulturell kapital som ikke kan omsettes til andre felt i samfunnet. Som analytisk verktøy benytter jeg meg av en fenomenologisk tilnærming, som jeg supplerer opp med Bourdieus relasjonelle tenkning.

Det empiriske datamaterialet som ligger til grunn for denne oppgaven, baserer seg på kvalitative individuelle intervju med fire bostedsløse personer (som jeg omtaler som deltakere) i en middels stor by på Østlandet i Norge. Gjennom dette datamaterialet identifiserer jeg at deltakernes erfaringer fra boligmarkedet i stor grad relaterer seg til det jeg omtaler som negative boligkarrierer. Jeg har valgt å innføre dette begrepet fordi deltakernes klassifisering av egne egenskaper, muligheter i boligmarkedet, og for integrering i samfunnet, synker for hver utkastelse av bolig de opplever. I tillegg til den negative boligkarrieren finner vi også marginaliserende og ekskluderende strukturelle påvirkningsfaktorer som påvirker handlingsrom og muligheter i det private og kommunale boligmarkedet.

Hovedfunnet i denne oppgaven, er at drømmen om den gode bolig ikke nødvendigvis handler om å integrere seg i samfunnet. Analysen av det empiriske materialet kan tyde på at tidligere erfaringer, med det handlingsrommet som deltakerne har som aktører i boligmarkedet, er viktige påvirkningsfaktorer for hvordan de ser for seg drømmen om den gode bolig. Både det kommunale og de private boligmarkedene fremstår som lukket for disse aktørene. Deltakernes fortid som rusmisbrukere og deres eksisterende nettverk innen rusmiljøet bidrar til at deltakerne opplever at de ikke får innpass i boligmarkedet. Deltakerne opplever derfor seg selv som stigmatiserte og som uønskede i boligmarkedet.