Tillit og samarbeid: En sosiologisk studie av effekter av bestiller-utførermodellen

Abstract

Formålet med denne studien har vært å se nærmere på noen organisatoriske utfordringer ved overgangen til en bestiller-utførermodell i Trondheim og Bergen vannforsyning. Bestillerutførermodellen innebærer en overgang fra hierarkisk styring til kontraktsstyring. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i observasjoner jeg gjorde under intervjuprosessen, hvor jeg oppdaget at endringen i styresett som bestiller-utførermodellen la opp til, fikk ulike konsekvenser for tillit i de to kommunene. I Trondheim fant jeg en modell som i stor grad baserte seg på tillit på tvers av avdelingene, i motsetning til Bergen som valgte å kjøre en formell linje som resulterte i en mistillit som forplantet seg ned i hele organisasjonen. Jeg viser til tre forhold i organisasjonen for å forklare tillitsrelasjonene slik de har blitt i dag. Jeg ser først på formelle forhold som inkluderer ledelse og kontrakt. Hvor man i Trondheim i praksis ser bort fra kontrakten i det daglige arbeidet, er det i Bergen knyttet store spenninger til hvordan den skal tolkes i organisasjonen. I Trondheim finner vi en ledelse som i stor grad styrer etter tillit, mens vi i Bergen finner en ledelse som blir overprøvd av sine ansatte og som mangler sanksjonsmuligheter i denne modellen.

Videre tar jeg for meg relasjonelle forhold i organisasjonene. I Trondheim har de relasjonelle forholdene vedvart gjennom overgangen til en bestiller-utførerorganisering. Til tross for at bestiller-utførermodellen legger opp til at informasjonskanalene endres, har ikke innføringen hatt nevneverdig innvirkning på samarbeidsforholdene, enda. I Bergen har man hatt store diskusjoner knyttet til roller og ansvar i organisasjonen. Vi finner en organisasjon hvor mistillit og konflikter har vært en del av hverdagen mellom avdelingene.

De kulturelle forholdene viser at man i Trondheim, gjennom samhandling over lengre tid, har etablert en kultur for åpenhet og deling av informasjon. I Bergen finner vi ikke en kultur for tillit på samme måte som i Trondheim. Hvor man i Trondheim er opptatt av kunnskap for å løse oppgaver, er man i Bergen mer opptatt av hvem sitt ansvarsområde de ulike oppgavene faller under.

Jeg ser videre på konsekvenser organiseringen har fått for kommunikasjon og samarbeid i lys av tillit. I løpet av oppgaven trekker jeg frem en teori som går under navnet prinsipal-agentteori. Prinsipal-agent-teori går ut på at en prinsipal bestiller oppgaver fra en agent, og kan sammenlignes med en bestiller som bestiller oppgaver fra en utfører. Teoriens relevans knyttes til at denne teorien ser tillit som problematisk i en bestiller-utførerorganisering. Ved å vise til denne modellen forklarer jeg flere av samarbeidsutfordringene som har oppstått i Bergen.

Jeg avslutter oppgaven med å konkludere at Trondheim og Bergen har tolket modellen ulikt, og at både formelle, relasjonelle og kulturelle forhold spiller inn på tillitsforholdene i begge organisasjonene.