| dc.description.abstract | I løpet av de siste 30 årene er det gjennomført omfattende reformer for å løse samarbeids- og kostnadsutfordringene i helsesektoren. Men tross reformene, øker fortsatt helseunderskuddene, og med eldrebølgen rett rundt hjørnet, vil trolig belastningen på helsevesenet øke ytterligere de kommende årene. Sykehusene er, som resten av helsesektoren, under press for å tenke nytt. Ett av tiltakene det nå satses på for å effektivisere og øke kvaliteten i pasientbehandlingen, er utarbeidelse av standardiserte behandlingslinjer. En behandlingslinje kan beskrives som en ”Dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater” (Helse Sør-Øst, 2008a).
Standardisering og optimalisering av pasientforløp, blant annet for å redusere unødige ventetider, er viktig innen alle diagnoser, men spesielt innen kreft. Kreftpasienter og pårørende er i en svært sårbar og skremmende situasjon både frem til diagnosen er bekreftet og før, under og etter behandling. Det finnes pasientrettigheter som skal sikre at kreftpasienter blir prioritert, kommer raskt til utredning og behandling og får tildelt en pasientansvarlig lege, men funn i denne oppgaven viser at dette dessverre ikke alltid gjelder i praksis. Svært mange kreftpasienter opplever ventetid før en utredning starter, deretter en utredning som trekker ut i tid, og til slutt ytterligere venting før behandlingen settes i gang. Det kreftpasienter spesielt reagerer på, er hvordan helsevesenet kommuniserer med ”sine kunder”, og hvor lite strømlinjeformet pasientflyten kan oppleves (Kreftforeningen, 2010). Pasientene etterlyser bedre organisering av pasientforløpene, mer informasjon og faste kontaktpunkter underveis i utredningen og behandlingen.
Denne oppgaven tar utgangspunkt i behandlingslinjeprosjektet ved Radiumhospitalet, der målet er å utvikle standardiserte pasientforløp for blant annet lymfekreft. Oppgaven fokuserer på å kartlegge tidslinjen i lymfekreftpasientforløp fra en henvisning er skrevet ved lokalsykehus til start av behandling ved Radiumhospitalet. Kartleggingen har identifisert hvilke aktiviteter som inngår i pasientforløpet, ventetid og flaskehalser, og muligheter for reduksjon av unødig tidsbruk. Med basis i denne kartleggingen, diskuteres det også hvilke arbeidsprosesser som kan forenkles og standardiseres, slik at pasientforløp innen lymfekreft flyter bedre enn dagens forløp, til glede både for pasienter og ansatte.
Undersøkelsene i denne oppgaven viser at organisering og planlegging av effektive lymfekreftpasientforløp er kommet i skyggen av den faglige delen av behandlingsforløpet. Det finnes i dag godt utviklede faglige retningslinjer for utredning og behandling av lymfekreftpasienter i form av et detaljert handlingsprogram for lymfekreft (Holte, et al., 2008). Men det er lite fokus på administrative prosesser som samhandling og koordinering mellom de ulike aktørene i handlingsprogrammet.
Det er spesielt i grensesnittene mellom de ulike sykehusene og ulike avdelinger unødig tidsbruk, feil og dobbeltarbeid oppstår. Hvis det arbeides systematisk for å avhjelpe dette, samt utvikle systemer og prosedyrer som forenkler det arbeidet den enkelte aktør i behandlingsforløpet skal utføre, er det gode muligheter for at utvikling og implementering av standardiserte behandlingsforløp både vil kunne bidra til bedre og mer enhetlig pasientbehandling og et mer kostnadseffektivt helsevesen. Som et første steg på veien for å redusere koordinerings- og informasjonsutfordringene i helsevesenet, bør en vurdere innføring av et koordinerende ledd - en overordnet ansvarlig for den enkelte pasienten. Enten ved å ta i bruk funksjonen pasientansvarlig lege slik den er definert i lovverket, eller ved å ansette pasientkoordinatorer. Med en slik koordinerende funksjon, samt forenklede arbeidsprosesser spesielt i forbindelse med overføring av informasjon, kan standardiserte behandlingslinjer gi effektiviseringsgevinster. | nb_NO |
