Valgnyheter og nyhetsvalg: En innholdsanalyse av nyhetenes informasjonsverdi i forkant av stortingsvalget 2009

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å studere hvorvidt nyhetsdekningen av stortingsvalget 2009 ga velgerne et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Spørsmålet besvares ved hjelp av en normativ innholdsanalyse av nyhetene i VG, Dagbladet, NRK og TV2, der nyhetene sammenholdes med forhåndsdefinerte kriterier for hva som gir en informasjonsrik valgkamp. Analysen er todelt og vurderer henholdsvis nyhetenes innhold og nyhetenes form. Nyhetsinnholdet vurderes ut fra et demokratiteoretisk perspektiv der det norske systemet beskrives som en mandat- og ansvarsmodell. Modellen forutsetter at velgerne trenger informasjon om de ulike politiske aktørene, aktørens standpunkter og aktørenes forvaltning av eventuelle tidligere mandater. Nyhetsformen vurderes ut fra to perspektiver: Det ene er om informasjonen som presenteres tilfredsstiller krav til intensitet, bredde og dybde. Det andre er om presentasjonsform bidrar til at nyhetsinnholdet egner seg bedre for publikumsgrupper med et visst politisk kunnskapsnivå. Det introduseres her et nytt mål på såkalt standardkunnskap i nyhetene, som måler hvor mye kjennskap til ulike politiske begreper og systemer nyhetsspråket forutsetter hos publikum.

De mest sentrale funnene i analysen av nyhetenes innhold er at nyhetsmediene slipper til de politiske aktørene i ulik grad, og at et fåtall høyprofilerte enkeltpolitikere gis svært mye av nyhetsoppmerksomheten. Få politiske stridsspørsmål dekkes på en måte som gir velgerne oversikt over partienes standpunkter, og det politiske spillet vies langt mer plass i nyhetene enn den substansielle politikken. Spesielt kampen mellom høyre- og venstresiden var i fokus. Enkelte av partienes tidligere handlinger granskes til en viss grad, men disse nyhetene har såpass lav intensitet i nyhetsbildet at det skulle et oppvakt publikum til for å legge merke til dem.

De mest sentrale funnene i analysen av nyhetenes form er at selv om tv-kanalene er langt mer effektive enn avisene i å formidle politisk relevante argumenter, er det felles for alle mediene at bredden i den relevante informasjonen som presenteres, er lav. Dette bekrefter at velgerne i liten grad gis oversikt over partienes politikk. Mediene er flinke til å bidra med enkelte former for bakgrunnsinformasjon, men benytter samtidig virkemidler som trolig bidrar til at publikum med lavt politisk kunnskapsnivå har vanskelig for å forstå innholdet i nyhetene. Dette gjelder spesielt nyhetsspråket, som i mer enn halvparten av de registrerte nyhetssakene forutsetter at publikum kjenner til betydningen av ofte komplekse politiske begreper og systemer.

Oppgaven konkluderer med at valgkamp i nyhetene ikke tilfredsstiller de kravene til informasjon som her definerer en informativ valgkamp.