Innovation as social processes: A participative study of the Statoil R & D program Subsea Increased Oil Recovery (SIOR)

Abstract

Denne avhandlingen er basert på en studie av samhandlingsprosessene i et forskningsprogram i Statoil kalt Subsea Increased Oil Recovery. Programmet ble gjennomført i perioden 2004 til 2007. Hensikten med programmet var å utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsprosesser for å oppnå økt oljeutvinning fra selskapets undervannsbrønner på norsk sokkel. Studien stiller spørsmålstegn ved om eksisterende modeller og teorier utviklet for å forklare innovasjon i tilstrekkelig grad fanger opp de flyktige, komplekse og situasjonsspesifikke aspektene ved pågående innovasjonsprosesser, og derfor gir oss et feilaktig inntrykk av at innovasjonsprosesser kan designes og styres av enkeltpersoner. Det som synes å være oversett i rådende perspektiver, er at innovasjon resulterer fra direkte og indirekte relasjoner mellom et stort antall mennesker, som enkeltvis og sammen er opptatt med å gjøre det de skal gjøre i sin jobbsituasjon. Det betyr altså at innovasjon handler om samhandling mellom mange mennesker som har ulike roller, funksjoner og intensjoner, og derfor omfatter aspekter som makt, kontroll, mening og identitet. En konsekvens av dette synet er at innovasjon verken kan betraktes som forhåndplanlagte handlinger eller som tilfeldige hendelser, men heller som et framvoksende fenomen som på samme tid blir gitt generell og situasjonsspesifikk mening i jobbhverdagen.

Det viktigste bidraget fra denne studien er tilnærmingen som er benyttet for å beskrive og forklare pågående innovasjonsprosesser. Erfaringer og tematikk knyttet til innovasjonsprosessene i Statoil ble utforsket med utgangspunkt i teorien om komplekse responderende prosesser. Et nøkkelargument er at for å videreutvikle forståelsen for innovasjonsprosesser, er det nødvendig å flytte fokus innen forskning på innovasjonsprosesser bort fra en søken etter faktorer som hemmer og fremmer innovasjon, og studere de selvorganiserende, framvoksende egenskapene ved menneskelig kommunikasjon med utgangspunkt i de aktivitetene som skjer i hverdagen i en organisasjon. Studien indikerer at perspektivet komplekse responderende prosesser kan lede til en mer grunnleggende forståelse for innovasjonens natur, fordi oppmerksomheten rettes mot utviklingen av handlingsmønstre som gradvis gjenkjennes som “innovasjon”, og mot spørsmål som hva det er som gjør at noen mennesker, eller grupper av mennesker, er mer mottakelige for nye ideer enn andre.

In this study, collaboration processes in the Norwegian petroleum company Statoil intended to lead to the development and use of new technology and work processes supportive of increased oil recovery from subsea wells on the Norwegian Continental Shelf have been studied. The authors’ experience as participant observer in the Statoil research program Subsea Increased Oil Recovery from 2004 to 2007 indicated that most approaches to innovation fail to capture the fluid, complex and situational properties of ongoing innovation processes, and therefore leave us with the impression that innovation can be designed and controlled. What these perspectives tend to ignore, is that innovation is the outcome of direct and indirect relations between many people attending to their responsibilities at work, implicitly involving communicative aspects such as power, control, meaning and identity. Therefore, innovation should be seen neither as designable courses of action, nor as events evolving by chance, but rather as an emerging phenomenon; paradoxically generalized and particularized in the experiences of everyday social interactions.

The main contribution of the study is the exploration of the relevance of taking a complex responsive processes perspective on innovation processes. Innovation is seen as everyday communicative patterning processes which at the same time uphold and change patterns of power relating and identity formation. A key argument is that in order to move our understanding of innovation processes in organizations ahead, it is necessary to turn our attention in innovation research away from the quest for factors which stimulate or suppress innovation towards exploring the self-organizing, emerging nature of communicative interaction in terms of ongoing everyday activity in organizations. The study indicates that the complex responsive processes perspective can provide a deeper understanding of innovation processes by directing attention towards how patterns of action recognized as ‘innovation’ evolve in everyday life in organizations, and towards questions like what it is that makes some groups of people more susceptible towards innovative ideas than others.