Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBørve, Hege Eggennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:34:59Z
dc.date.available2014-12-19T14:34:59Z
dc.date.created2009-01-20nb_NO
dc.date.issued2008nb_NO
dc.identifier139369nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-1345-5 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-1346-2 (elektronisk utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/268084
dc.description.abstractTemaet i avhandlingen er hvordan globaliseringsprosesser påvirker og former norske kunnskapsorganisasjoner som samarbeider på tvers av egne nasjonale grenser. Problemstillingen som belyses er hvordan spenninger mellom ulike institusjonelle og kulturelle omgivelser reflekteres i lokale forhandlinger knyttet til kjønn, tidspraksis, ledelsespraksis, arbeidsvilkår og permisjonsordninger i norske virksomheter som opererer globalt. Formålet med avhandlingen har vært å eksplorere fenomen i dybde, oppdage nye begreper og sammenhenger, for på denne måten frambringe ny sosiologisk innsikt innenfor feltet organisasjon og kjønn. Avhandlingen bygger på casestudier av norsk eide kunnskapsorganisasjoner, der individuelle intervjuer utgjør det primære datamaterialet. I avhandlingen inngår fire artikler. Den første artikkelen omhandler hva som skjer når kvinnelige ansatte i globaliserte selskaper blir gravide. Graviditet setter søkelyset på en arbeidstaker som kroppsliggjort og kjønnet og tvinger fram en reforhandling av arbeidsforholdet. Idealarbeideren er ”kjønnsløs” inntil hun en dag blir gravid. Avgjørende for reforhandlingen er nasjonal velferdsstatspolitikk og lokal arbeidsplasskultur. Temaet i den andre artikkelen er hvordan globalt samarbeid påvirker konstruksjonen av kjønnede tidskulturer. Tidspraksiser som knyttes til en ”ideell arbeidstaker” innebærer mye bruk av tid på arbeid og uklare grenser mellom jobb og fritid. De grenseløse tidspraksisene forsterkes av en flytende organisasjonsstruktur og organisasjonens globale tilknytning. Tidspraksisene skaper en grenseløs tidskultur som i sin tur har kjønnede konsekvenser. Å være en ideell arbeidstaker lar seg vanskelige kombineres med et reproduksjonsansvar. Spørsmålet i den tredje artikkelen er hvilke ledelsespraksis får gjennomslag når norske bedrifter samarbeider med utenlandske aktører. Lederes bakgrunn og nasjonalitet er viktig for hvilke ledelsespraksis de utøver. Mens norske ledere har en skandinavisk ledelsespraksis der medvirkning og innflytelse inngår som sentrale elementer, utøver amerikanske ledere ledelse ved bruk av kontroll. Organisasjonens globale tilknytning samt ledergruppens multinasjonale sammensetning gir grunnlag for å betegne ledelseskultur som norskamerikansk. Problemstillingen i den fjerde artikkelen er hvordan internasjonal tilknytning påvirker arbeidsforholdene i en kunnskapsorganisasjon i Norge. Bedriftens flytende arbeidsorganisering skiller seg ikke fra andre bedrifter i Norge. Imidlertid har krav fra utenlandske aktører medført at bedriften ikke har partssamarbeid. I tillegg viser analysen at nasjonal lovregulering av arbeidstid ikke praktiserer i tråd med bestemmelsene. Fravær av kollektive reguleringsordninger kombinert med flytende organisering betyr at arbeidstakerne i liten grad har støttende og grensesettende strukturer. Dette viser at press fra utenlandske aktører har medført brudd med nasjonale institusjonelle reguleringsordninger. Det norske og nordiske arbeidsliv har omfattende lov- og regelverk som gjør at de kan betegnes som regulerte. Generelt sett tas det for gitt at nasjonale reguleringsordninger som arbeidsmiljøloven brukes og virker i tråd med intensjonene, uavhengig av hvilke markeder en konkurrerer innenfor. Hensikten med ordningene er å bidra til å sikre verdiskapning, trygge arbeidsplasser og ivareta de ansattes rettigheter og behov. Avhandlingen viser at norske bedrifters møte med det internasjonale markedet innebærer press mot egne nasjonale institusjonelle og kulturelle omgivelser. Fleksibel organisering og individualisering av arbeidet kan ses som forsøk på å tilpasse seg forventninger og normer forankret i det internasjonale markedet. Arbeidets sterke kobling til enkeltindividets kunnskap bidrar til å forsterke individualiseringen. Denne form for organisering gir arbeidstakere stor frihet og gode medvirkningsmuligheter. Stor frihet knyttet til arbeidsinnhold og arbeidsinnsats kan ses som en form for fristilling eller frikopling fra strukturer. På samme tid viser studien at denne organisasjonsformen er beheftet med usikkerhetsfaktorer knyttet til kravinnfrielse og framtidig ansettelsesforhold. For å være en ”ideell arbeidstaker” må en være villig til å strekke arbeidsdagen utover normalarbeidsdag. Disse tidspraksisene skaper grenseløse tidskulturer, en kultur som forsterkes gjennom at samarbeid foregår på tvers av ulike tidssoner. Karrieremuligheter avhenger av at en forvalter tiden i tråd med normene om å jobbe lange dager. Tid blir på denne måten arbeidstakernes symbolske kapital. Utviklingen av grenseløse kulturer viser at utformingen av arbeidslivets organisasjoner bygger på implisitte ideer om kjønn. Å være en ideell arbeidstaker lar seg vanskelig kombinerer med reproduksjonsansvar, og bryter på denne måten med likestillingsidealet om like muligheter for å kombinere familie og arbeid. Fleksibel arbeidsorganisering og brudd med nasjonale institusjonelle reguleringsordninger som arbeidstid og partsamarbeid innebærer fravær av støttestrukturer som grensemarkør for arbeidsinnsats. Bruddene med norske arbeidslivstradisjoner indikerer at internasjonalt samarbeid kan medføre at nasjonale reguleringsordninger reduserer sin regulerende kraft.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskapnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2008:319nb_NO
dc.titleNorske kunnskapsorganisasjoner i et globalt arbeidslivnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD i sosiologinb_NO
dc.description.degreePhD in Sociologyen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel