Er lovverket for hvalsafari på Svalbard tilstrekkelig?
Abstract
Med økende turisme har hvalsafarinæringen blomstret på fastlands Norge de siste årene. Med mange aktører, både privat personer og kommersielle bedrifter, har hvalsafariaktivitetene eskalert. Visit Tromsø har utviklet egne bransjeregler for å unngå ulykker mellom marine pattedyr og mennesker, samt å redusere den menneskelige påvirkningen hvalsafari har på livet i havet. Disse har ikke fungert, og i desember 2019 kom regjeringen med en forskrift om hvalsafari. Denne har blitt sterkt kritisert av NHO Reiseliv som mener den nye forskriften gir en betydelig innstramning av næringen.
I lys av dette er det i denne oppgaven sett på lovverket for hvalsafari på Svalbard sammenlignet med Tromsø. Det er sett på om lovverket er tilstrekkelig med bakgrunn i teori om hvilke trusler marine pattedyr møter. Deretter er det tatt opp hva som kan gjøres for å redusere det overordnede presset en ytterligere menneskelig påvirkning vil ha på disse dyrene.
Første del av denne oppgaven tar for seg hvilke marine pattedyr som er observert på Svalbard de ti siste årene, og hvilke globale trusler de står ovenfor. Den gir også informasjon om hvilke lover, regler og retningslinjer som gjelder på fastlandet sammenlignet med Svalbard, og hvordan oppfølging av disse reglene gjennomføres. Deretter diskuteres reglene opp mot dyrenes behov, og det er gjort en vurdering på hvilken beskyttelse dyrene får på Svalbard sammenlignet med på fastlandet. Videre er det vurdert hva som kan/bør gjøres for å redusere risiko for at hvalsafarinæringen fører til økt press på marine pattedyr. With increasing tourism, the whale watching industry has flourished in the mainland of Norway in recent decades. With many interest groups, both private people and commercial companies, the whale watching activities have escalated. Visit Tromsø has developed its own industry guidelines to avoid accidents between marine mammals and humans. These guidelines were also developed to reduce the human impact on marine animals. As they are not followed, the government issued new rules in December 2019. These apply for the mainland, but not for Svalbard. NHO Reiseliv has criticized these rules, as they believe that the new regulations give a significant tightening of the industry.
In light of this, this thesis looks at the legislation for whale watching in Svalbard and compared it to the legislation in Tromsø (mainland). One of the main questions addressed is whether the legislation is sufficient to protect marine mammals from increased overall pressure, but also what legislators should consider in order to reduce these issues.
The paper begins by addressing threats faced by marine mammals in Svalbard the last ten years. Then the laws, regulations, and guidelines that apply on the mainland are summarized and compared to Svalbard. The paper looks at how these rules are controlled and by whom. It was found that the legislation is not sufficient and that more research and education is needed. There is a lack of knowledge about how whale tourism affects marine mammals in Norway.