Sykepleie til barn som pårørende

Abstract

Bakgrunn: Hvert år opplever omtrent 3500 barn under atten år at en forelder får kreft. Fra og med 2010 ble helsepersonell lovpålagt gjennom helsepersonelloven å ivareta barn som pårørende. Sykepleiere har som oppgave å kartlegge om pasienter og brukere har barn under atten år, og om disse blir ivaretatt under foreldrenes sykdomsforløp.

Hensikt: Utvikle kunnskap om hvordan sykepleiere kan arbeide for å skape trygghet til barn som pårørende, gjennom god kommunikasjon og å dekke deres informasjonsbehov. Metode: Dette er en litteraturstudie som bygger på faglitteratur, samt syv ulike vitenskapelige artikler. Det er gjort søk i databasene Cinahl, MedLine og Svemed+ for å finne relevante artikler. Resultatene er analysert og drøftet ut i fra funn i artiklene.

Resultat: Ivaretakelse av barn som pårørende blir sett på som en utfordrende oppgave for sykepleiere av ulike årsaker. De fleste barn ønsker informasjon, samt å være inkludert i foreldrenes sykdomsforløp. I hovedsak er det foreldrene som er barnas viktigste informasjonskilde, men de har behov for råd og veiledning for å mestre denne oppgaven. I flere tilfeller er familier avhengig av helsepersonells hjelp for å kunne dekke barns informasjonsbehov.

Konklusjon: At barn blir inkludert og får dekket sitt informasjonsbehov er viktig for deres opplevelse av trygghet og videre utvikling. Sykepleiere trenger kunnskap om hvordan en råder foreldre til å dekke barns informasjonsbehov. Samtidig er sykepleiere avhengig av kunnskap om hvordan de kommuniserer med barn som pårørende. Informasjonen skal tilpasses barnets alder og situasjon for at barnet skal forstå deres nye livssituasjon.

Background: Every year nearly 3000 children under the age of eighteen experience that one of their parents are diagnosed with cancer. As of 2010, health professionals were required by law through the Health personnel act, to see children as relatives. Nurses are tasked to identify whether patients and users have children under the age of eighteen, and whether they are taken care of during their parents’ illness.

Purpose: Develop knowledge on how nurses can work to create trust to children as relatives through good communication and enough information.

Method: This is a literature study based on professional literature, as well as seven different scientific articles. Cinahl, Medline and Svemed+ are the databases that are used to find relevant articles. The results are analysed and discussed based on the findings in the articles.

Result: For different reasons can caring for children as relatives be a challenge for the nurses. Most of the children want information as well as be included in the process. Parents are children’s most valuable information source. However, also they need guidance and advice on how to master the task. In many cases, families are depending on health professionals to cover the children’s need for information.

Conclusion: It is important for children’s experience of security and further development, that they are included and have enough information about the situation. Nurses need knowledge on how they advise parents to cover a child’s need of information. At the same time, nurses depend on knowledge on how they communicate with children as relatives. The information should be adjusted to the children’s age and situation in order for the child to understand their new life situation.