Det er ikke over når det er over - Mestring hos brystkreftoverlevere med cytostatikaindusert perifer nevropati.

Abstract

Bakgrunn: Cytostaikaindusert perifer nevropati (CIPN) er en av seneffektene som kan oppstå under eller etter kreftbehandling. For mange vil tilstanden være reverserende, mens hos andre kan det være en plagsom seneffekt som varer i mange år eller livet ut. Det finnes få effektive behandlingsmetoder for tilstanden og den kan ha stor innvirkning på livskvalitet.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hva sykepleiere kan gjøre for å fremme mestring hos brystkreftoverlevere med CIPN.

Metode: Metoden for oppgaven er en litteraturstudie basert på 6 ulike vitenskapelige sartikler.

Resultat: CIPN kan ha store konsekvenser på livskvalitet. Det fremkommer at informasjon og veiledning for brystkreftoverlevere med CIPN er mangelfull. Holdninger og manglende kunnskap hos helsepersonell gjør at mange føler seg ignorert. Ulike mestringsstrategier brukes til å lette hverdagslige aktiviteter, og tiltak som fysisk aktivitet, yoga og akupunktur viser lovende resultater for å lindre symptomene. Mange opplevde også fravær av sosial støtte og anerkjennelse.

Konklusjon: Sykepleier kan gjennom individuelt tilpasset informasjon og veiledning øke brystkreftoverleveres mestringsevne. Dette krever oppdatert kompetanse om CIPN, samt oversikt over ulike hjelpemidler og tiltak som kan bidra til å lindre symptomene. Pasienten kan oppmuntres til ulike former for aktiviteter som fysisk aktivitet og yoga. Anerkjennelse og understøttelse av pasientens ressurser er vesentlig for pasientens grad av mestring.

Background: Chemotherapy-induced peripheral neuropathy (CIPN) is one of the late effects that can occur during or after cancer treatment. This will normally be reversible, but for some patients it can cause distress for many years. There are few effective treatment methods for the condition, and it can have a major impact on quality of life.

Purpose: The purpose of the literature review is to investigate what nurses can do to promote coping in breast cancer survivors with CIPN.

Method: The method of the thesis is a literature review based on 6 different research articles.

Result: CIPN can have major impacts on quality of life. It appears that information and guidance for breast cancer survivors with CIPN is insufficient. Attitude and lack of knowledge in health professionals made patients felt ignored. Various coping strategies used to facilitate everyday activities, and interventions such as physical activity, yoga and acupuncture show promising results to relieve symptoms. Many cancer survivors also lack social support and recognition.

Conclusion: Through individually tailored information and guidance, nurses can increase the coping skills of breast cancer survivors. This requires up-to-date expertise on CIPN, as well as knowledge of various aids and interventions that can help improve the symptoms. The patient can be encouraged to various forms of activities such as physical activity and yoga. Recognition and support for the patient's resources are essential for the patient's level of coping.