Hvorfor stemte Tyskland ikke for en flyforbudssone over Libya i 2011?

Abstract

Denne oppgaven har som formål å se nærmere på hvorfor Tyskland valgte å ikke stemme for resolusjon 1973 som ga mandat til opprettelsen av en flyforbudssone over Libya i 2011. En innholdsanalyse er blitt gjennomført for å besvare oppgavens følgende problemstilling: Hva var den utenrikspolitiske argumentasjonen i Tyskland før avstemningen i FNs sikkerhetsråd over resolusjon 1973, og hvorfor avstod Tyskland fra å stemme? Det tyske nyhetsmagasinet «Spiegel» ble brukt til innsamling av sitater fra politikere og eksperter. Grunnlaget for innholdsanalysens kategorier er hentet fra tidligere forskning og beskriver fire ulike posisjoner i tysk utenrikspolitikk: «pragmatiker», «fleksibel tradisjonalist», «tradisjonalist» og «pasifist». Innholdsanalysens resultater peker på at den utenrikspolitiske argumentasjonen var preget av pragmatisme. Kategoriene vektlegger faktorene alliansehensyn, menneskerettigheter, kulturen for militær tilbakeholdenhet og multilateralisme ulikt. Med utgangspunkt i dette drøftes det hvor avgjørende disse faktorene var for Tysklands valg om å avstå fra å stemme for resolusjon 1973. Det konkluderes med at den opplevde sikkerhetstrusselen var lav, noe som ga handlingsrom til å ta avgjørelsen på pragmatisk grunnlag. Pragmatismens hensikt var å gagne beslutningstakere ved å ta et valg som ikke var upopulært blant befolkningen. Pragmatismen bygget derfor på en konsekvenstenkning som la en sterk kultur for militær tilbakeholdenhet til grunn. Faktorene alliansehensyn, menneskerettigheter og multilateralisme kan ikke forklare Tysklands avståelse.

The purpose of this dissertation is to examine why Germany abstained from voting for resolution 1973, which gave mandate to the enforcement of a no-fly zone over Libya in 2011. A content analysis has been undertaken to answer the following research question: What was the foreign policy debate in Germany before the UN Security Councils vote over resolution 1973, and why did Germany abstain from voting? The German newsmagazine “Spiegel” has been used for the collection of data. Furthermore, the content analysis used categories from previous research (Kurthen & Schöne, 2018), which describes four different positions in German foreign policy: «pragmatist», «flexible traditionalist», «traditionalist» and «pacifist». The results of the analysis indicate that the foreign policy debate at the time was characterized by pragmatism. The categories emphasize alliance considerations; human rights; the culture of military restraint; and multilateralism differently. The conclusion suggests that because the security threat was considered to be low it created the possibility for decision maker to make a choice based on pragmatism. The purpose of this pragmatism was to benefit decision makers through not making a choice which could turn out to be unpopular among the population. The pragmatism may have originated from a consequence thinking which stressed the culture of military restraint.