Er GAC og PAC effektive metoder for å fjerne PFAS fra vann?

Abstract

Det er funnet sannsynlige sammenhenger mellom helserelaterte plager hos mennesker og per- og polyfluoroalkyl-forbindelser (PFAS). Disse forbindelsene har vært brukt i stor skala over lang tid, og finnes i dag over hele verden. Flere av forbindelsene er regulert under Stockholmkonvensjonen, men stabiliteten til forbindelsene gjør at de forblir i naturen, og er et globalt problem. En av kildene for disse forbindelsene til mennesket er vann. Derfor foregår det mye forskning på effektive metoder for å fjerne disse forbindelsene fra vann. Granulert og pulverisert aktivert karbon (hhv. GAC og PAC) har vist seg lovende som teknikk for å fjerne disse forbindelsene fra vann. Derfor diskuteres det i denne oppgaven studier som er gjort på fjerning av PFAS fra vann med GAC og PAC, og det forsøkes å sammenlikne de to typene aktivert karbon, for å undersøke om det finnes belegg for å hevde at den ene er bedre enn den andre. PAC ble funnet til å ha en raskere sorpsjon av PFAS enn GAC, men det er mer usikkert hvilken type aktivert karbon som har størst total sorpsjon. Intrapartikulær diffusjon var det hastighetskontrollerende steget for sorpsjon til GAC. Hos PAC var ekstern diffusjon like viktig eller viktigere for hastigheten til sorpsjon. Metodene var mer effektive på PFAS med lengre karbonkjeder. Det ble også funnet at det aktiverte karbonet hadde en synkende effektivitet over tid, og at de derfor må byttes eller renses regelmessig.