Demensomsorg: Betydningen av kommunikasjon
Abstract
Bakgrunn: Hvert år får rundt 10 000 mennesker i Norge diagnosen demens. Mye av helsevesenets ressurser går til omsorg for pasienter med demens. Antallet personer med demens som forventes å få sykehjemsplass er i økning, og å skape en terapeutisk atmosfære på sykehjemmene blir viktig. Derfor er sykepleier avhengig av å benytte ulike metoder som kan være med på å gi pasientene best mulig omsorg.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om betydningen av kommunikasjon med pasienter som har demens, og om det finnes muligheter for fagutvikling innen kommunikasjon i demensomsorgen på sykehjem.
Metode: Benyttet metode er litteraturstudie. Det ble gjort systematiske søk i databasene Cinahl og SveMed+ for å finne relevante studier. Studiene er satt opp mot faglitteratur og teori.
Resultat: Inkludert forskning viser at kommunikasjon er av betydning for omsorgen sykepleier yter. Tre hovedkategorier er identifisert; sykepleiers kompetanse, samhandling mellom sykepleiere og personsentrert omsorg.
Konklusjon: Inkluderte studier, sykepleieteori og faglitteratur viser at kunnskap om demens er viktig i utøvelse av sykepleie. Kunnskap om utfordringer som kan oppstå rundt kommunikasjon i et pleieforhold er viktig for å avdekke metoder som kan lette utfordringene. Demensomsorgen er en tøff sektor, og sykepleiere har nytte av støtte seg imellom. Refleksjon over ens egne og andres handlinger er med på å utvikle egen sykepleieutøvelse og danne gode holdninger. Personsentrert omsorg belyser individualitet, og kan sammen med kartlegging av relasjonelle ressurser være med på å bevare pasientens identitet. Background: The amount of people living with dementia in Norway increases by around 10 000 each year, and the number is expected to increase. A vast amount of the healthcare resources are dedicated to patients with dementia. It is therefore important to develop and maintain a therapeutic ambiance in the nursing homes. Nurses are dependent on using different methods that encourage the best care for these patients.
Aim: The aim of this study is to increase knowledge on the importance of communication with patients. Searching for opportunities of professional development in communication within dementia care in nursing homes is also included.
Method: This study is a literature study. Systematic searches have been performed in the Cinahl and SveMed+ database. The studies have been reviewed and combined with literature and nursing theories.
Results: Studies show that communication is significant in how nursing is performed. Three main categories have been identified; nurses’ competence, interaction and cooperation with colleagues and person-centered care.
Conclusion: Knowledge on dementia is important in how nursing is performed. Knowledge on difficulties one may encounter in communication in nursing relations is important in revealing methods that may ease challenges. Dementia care takes its toll on healthcare professionals and supporting one another is useful. Having the ability to reflect upon one’s and other’s actions is seen to affect the professional development positively. Person-centered care enlightens patients’ individuality and can in turn help with mapping the patient’s relational resources that help preserve their identity.