Musikkens rolle i rehabilitering etter ervervet hjerneskade

Abstract

Ervervet hjerneskade kan medføre svekkelse av motoriske og kognitive funksjoner, og en betydelig reduksjon i livskvalitet. Rehabiliteringsarbeidet til denne pasientgruppen kan være vanskelig på grunn av disse kognitive svekkelsene og mangel på motivasjon. Musikkterapi er et virkemiddel som kan brukes i rehabilitering, og tidligere forskning viser at dette kan ha effekt på livskvalitet og funksjonsforbedring hos en rekke pasientgrupper. Hensikten med denne oppgaven er å utforske hvilken rolle og betydning musikkbasert terapi kan ha i rehabilitering for mennesker med ervervede hjerneskader. Metoden som benyttes er litteraturstudie, og fem forskningsartikler er utvalgte. Resultatene viser at musikkintervensjoner kan føre til forbedring av eksekutive funksjoner, og at deltakelse og opplevd funksjonsbedring fører til bedret livskvalitet. Samtidig trekkes musikkdeltakelsen frem som en motivasjonsfaktor i rehabiliteringsarbeidet. Vi konkluderer med at selv om det finnes indikasjoner som tyder på funksjonsforbedring, økt livskvalitet og motivasjon, er det vanskelig å trekke endelige slutninger på grunn av generell lav utvalgsstørrelse i artiklene og stor heterogenitet i pasientgruppen. Indikasjonene er likevel lovende for ytterligere forskning på feltet.

Acquired brain injury can result in impairments in motor function and cognition, and cause a drastic reduction in quality of life. Rehabilitation for this patient group can be difficult due to the prevalence of cognitive impairments and general lack of motivation. Music therapy is a tool that can be used in rehabilitation, and previous research shows efficacy on the quality of life and functional improvement in a number of patient groups. The purpose of this assignment is to explore the role and significance of music-based therapy in rehabilitation for people with acquired brain injuries. This study is a literature review, and five research articles were selected as its basis. The results show that music interventions can lead to improvements in executive functioning, and that participation and perceived functional improvement can lead to improved quality of life. Music activity and participation also plays a role in motivation in patients for rehabilitation. We conclude that although there are indications that suggest improvement in executive functions, improved quality of life and increased motivation, it is difficult to draw definitive conclusions due to the overall low sample size of participant in the articles and heterogeneity in the patient group. The indications are nevertheless promising in terms of viability of further research.