| dc.description.abstract | Sammendrag
Alle informantene syntes det er vanskelig å definere talent. Informantene mener også at Helsen et al. (2005) sine anbefalinger om tålmodigheten til å identifisere er viktig å ha kjennskap til. Intervjuobjektene tyder på å ha en dynamisk forståelse av talentet og at den biologiske differansen vil utjevnes over tid (Ommundsen, 2009; Helsen et al., 2005; Abbott & Collins 2002). Fotballferdighetene og egenskapene informantene mener er mest avgjørende er indre driv og ballferdigheter når de ser etter talenter, noe som Høigaard (2016) og Bergo et al. (2005) argumenterer for. Teknisk god med ball og en god individuell dimensjon vil være med å hjelpe talenter et steg videre argumenterer også annen tidligere forskning for (Bergo et al 2005; Enoksen et al, 2006; Abbott & Collins, 2002; Larkin. P & O`Connor. D, 2017).
For å identifisere talenter bruker toppklubb, breddeklubb og krets observasjon som den klart dominate identifiseringsmetoden. Observasjon som metode peker Vaeyens et al. (2012) på som en bra identifiseringsmetode, dersom det er et konstant rammeverk som godkjenner genetisk og miljøvennlig påvirkning (Vaeyens et al., 2012). Det er kun krets som bruker en viss form for standardisert identifiseringsarbeid. For breddeklubben er mye av identifiseringen overlatt til trenere i klubben. Samarbeidet toppklubb har med krets og modellen de har lagt til rette for gjør at spillere potensielt får vært lengre i lokale klubber og nærmiljø som Côté et al. (2007) argumenter for er en bra ting for videreutvikling av talenter.. Krets og til dels toppklubb har definerte planer som er med på identifisere og videreutvikle i større grad. Krets ønsker en større aksept for utlån mellom klubbene i Trondheim, siden det kan oppstå en distanse mellom ungdomslag og A-lag (Larsen et al., 2013). Dette for å la enda flere identifiserte spillere få en riktig tilpasning og mulighet til å videreutvikles. | |
