Hvordan kan klimaregimet organiseres slik at det løser Fangenes dilemma?

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å bidra til en sterkere forståelse av kompleksiteten rundt klimaregimets organisering og hvordan dennean påvirke staters atferd. Oppgaven utfører en spillteoretisk analyse av klimaregimet basert på litteratur fra realistisk teori og liberal institusjonsteori, samt empiri fra Paris-avtalen. Med utgangspunkt i dette vil den forsøke å svare på følgende problemstilling: «Hvordan kan klimaregimet organiseres slik at det løser Fangenes dilemma? Analysen vil se på hvordan man ved å ta utgangspunkt i ulike spillmodeller kan få et innsyn i hvordan klimaregimets organisering kan bidra til ulike utfall og dermed påvirke staters atferd. Konklusjonen til oppgaven vil være at klimaregimet per dags dato ikke har løst Fangenes dilemma. Samtidig vil jeg argumentere for at klimaregimet er organisert slik at det kan løses i fremtiden. Likevel, siden det i det aktuelle spillet finnes to nash-likevekter, der ett representerer samarbeid og ett representerer ikke-samarbeid, vil det kreve at institusjonen skaper nok tillit mellom stater til at samarbeid blir det rasjonelle utfallet. I dag er det usikkert hvorvidt klimaregimet bidrar til nok tillit. Likevel kan dette skapes ved at stater aktivt deler informasjon rundt realisering av nasjonale mål slik at det oppleves som tryggere å ta de kortsiktige kostnadene fremover for å på den måten unngå kostnadene av fremtidige konsekvenser av klimaendringene (Keohane & Oppenheimer, 2016).